291 440
redigeringer
m
lenkeretting
(kategorijustering (ny kategori:amt- og fylkesmenn)) |
m (lenkeretting) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Amtmannen fikk etter 1800 delegert kanselliets myndighet i en rekke saker. Han kunne for eksempel innvilge dispensasjon til ekteskap og skilsmisse, og han kunne gi bevilling til håndverkere på landsbygda, selv om dette stred mot den alminnelige næringslovgivning (jamfør ''[[Leksikon:borgerskap|borgerskap]]''). Amtmannen skulle i videste forstand ha omsut for næringslivet. Han skulle påse at næringslovgivningen ble overholdt, føre tilsyn med skogvesenet (her var det tidvis noe uklare kompetanseforhold mellom amtmannen og generalforstamtet, jamfør ''skogvesen''). Veivesenet lå som nevnt også under amtmannen, og for hvert amt ble det tidlig opprettet egne veikasser, for øvrig de eneste kassene som ble forvaltet av amtmannen før 1837. (Forholdet mellom ''generalveimesteren'' og amtmannen kunne stundom også være problematisk. Veimesterembetet bortfalt i [[1824]], og fra da av skulle amtmennene ved hjelp av veiinspektører, [[lensmann|lensmenn]] og rodemestre i hver bygd forestå veivesenet.) Også andre sider ved kommunikasjonsvesenet lå under amtmannen. Amtmannens generelle plikt til å arbeide for næringslivets fremme medførte at han ble pålagt å føre offentlig statistikk for staten. I [[1825]] ble det bestemt at amtmennene skulle avgi årlige rapporter om tilstanden i amtet, men alt i 1827 ble dette omgjort til et krav om femårsrapporter. (De fleste femårsinnberetningene finnes trykt.) | Amtmannen fikk etter 1800 delegert kanselliets myndighet i en rekke saker. Han kunne for eksempel innvilge dispensasjon til ekteskap og skilsmisse, og han kunne gi bevilling til håndverkere på landsbygda, selv om dette stred mot den alminnelige næringslovgivning (jamfør ''[[Leksikon:borgerskap|borgerskap]]''). Amtmannen skulle i videste forstand ha omsut for næringslivet. Han skulle påse at næringslovgivningen ble overholdt, føre tilsyn med skogvesenet (her var det tidvis noe uklare kompetanseforhold mellom amtmannen og generalforstamtet, jamfør ''skogvesen''). Veivesenet lå som nevnt også under amtmannen, og for hvert amt ble det tidlig opprettet egne veikasser, for øvrig de eneste kassene som ble forvaltet av amtmannen før 1837. (Forholdet mellom ''generalveimesteren'' og amtmannen kunne stundom også være problematisk. Veimesterembetet bortfalt i [[1824]], og fra da av skulle amtmennene ved hjelp av veiinspektører, [[lensmann|lensmenn]] og rodemestre i hver bygd forestå veivesenet.) Også andre sider ved kommunikasjonsvesenet lå under amtmannen. Amtmannens generelle plikt til å arbeide for næringslivets fremme medførte at han ble pålagt å føre offentlig statistikk for staten. I [[1825]] ble det bestemt at amtmennene skulle avgi årlige rapporter om tilstanden i amtet, men alt i 1827 ble dette omgjort til et krav om femårsrapporter. (De fleste femårsinnberetningene finnes trykt.) | ||
Amtmannen skulle føre tilsyn med den offentlige matrikkel, og amtmannen deltok aktivt ved de fleste større matrikkelrevisjonene. Amtmannen fikk også befatning med utskiftningsverket. Han kunne tilsette lavere tjenestemenn, blant annet landmålere (se ''[[generalkonduktør]]'') og lensmenn etter forslag fra fogd og sorenskriver. Ifølge [[Grunnloven]]s § 58 skulle amtmannen administrere valgmannsforsamlingene ved stortingsvalg. Hans oppgaver i kommunalordningen av 1837 er alt nevnt. {{sign|S.I.}} | Amtmannen skulle føre tilsyn med den offentlige matrikkel, og amtmannen deltok aktivt ved de fleste større matrikkelrevisjonene. Amtmannen fikk også befatning med utskiftningsverket. Han kunne tilsette lavere tjenestemenn, blant annet landmålere (se ''[[Leksikon:generalkonduktør|generalkonduktør]]'') og lensmenn etter forslag fra fogd og sorenskriver. Ifølge [[Grunnloven]]s § 58 skulle amtmannen administrere valgmannsforsamlingene ved stortingsvalg. Hans oppgaver i kommunalordningen av 1837 er alt nevnt. {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||