291 440
redigeringer
m
fjerner lenke tilbake til samme artikkel
(kat) |
m (fjerner lenke tilbake til samme artikkel) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{allmenning|skarpretter}} | {{allmenning|skarpretter}} | ||
'''Bøddelen''' hadde særlig til oppgave å eksekvere dommer som medførte [[korporlig avstraffelse]], fra [[halshogging]] og [[henging]] til [[brennmerking]] og [[pisking]]. Bøddelgjerningen var lenge sosialt infamerende, og bøddelen og hans krets ble vanligvis isolert fra det øvrige samfunn. Bøddelvirksomheten var på [[1500-tallet|1500–]][[1600-tallet]] nær knyttet til [[nattmenn|rakkervesenet]]. I mindre byer var samme mann oftest både bøddel og rakker, og i de større byene kunne bøddelen være sjef for rakkervesenet. Rakkerne, eller | '''Bøddelen''' hadde særlig til oppgave å eksekvere dommer som medførte [[korporlig avstraffelse]], fra [[halshogging]] og [[henging]] til [[brennmerking]] og [[pisking]]. Bøddelgjerningen var lenge sosialt infamerende, og bøddelen og hans krets ble vanligvis isolert fra det øvrige samfunn. Bøddelvirksomheten var på [[1500-tallet|1500–]][[1600-tallet]] nær knyttet til [[nattmenn|rakkervesenet]]. I mindre byer var samme mann oftest både bøddel og rakker, og i de større byene kunne bøddelen være sjef for rakkervesenet. Rakkerne, eller nattmennene, som de offisielt ble kalt, var bøddelens håndlangere, og de utførte ellers oppgaver som «skikkelige» folk ikke ville ta på seg, slik som renovasjon, skorsteinsfeiing, avliving av hester med mer. (Det var også folk på landet som utførte rakkeroppgaver, ofte omstreifere eller andre som var utstøtt av det jevne bondesamfunn.) Bøddelen og hans krets av rakkere og andre utstøtte individer og løse eksistenser ble betraktet som uærlige folk (jamfør ''[[Leksikon:æreløshet|æreløshet]]''). | ||
Det tok relativt lang tid før bøddeltjenesten ble profesjonalisert. Vi har ingen opplysninger om bøddelvesen i Norge i [[middelalderen]], men i [[Magnus Lagabøtes bylov]] (VI,17) heter det at de lavere bytjenestemennene, ''kallerne'', under visse omstendigheter kunne pålegges å eksekvere dødsdommer. Det vanlige har trolig vært at forskjellige folk har utført bøddeltjenester fra gang til gang mot stykkprisbetaling. Vi ser også at forbrytere er blitt benådet mot å utføre bøddeloppgaver. Dette ble praktisert også etter at et virkelig profesjonelt bøddelvesen var blitt etablert i mange norske byer i første halvdel av 1600-tallet. Den første fastavlønte bøddel i [[Oslo]] nevnes i [[1624]]. Bøddellønna ble mange steder finansiert gjennom en avgift på byens borgere og folk i de omliggende landdistrikter, kalt ''[[skarprettertoll]]'' eller ''mestermannstoll''. Dessuten var det fastsatte gebyrer for de enkelte bøddelhandlinger eller rakkertjenester. | Det tok relativt lang tid før bøddeltjenesten ble profesjonalisert. Vi har ingen opplysninger om bøddelvesen i Norge i [[middelalderen]], men i [[Magnus Lagabøtes bylov]] (VI,17) heter det at de lavere bytjenestemennene, ''kallerne'', under visse omstendigheter kunne pålegges å eksekvere dødsdommer. Det vanlige har trolig vært at forskjellige folk har utført bøddeltjenester fra gang til gang mot stykkprisbetaling. Vi ser også at forbrytere er blitt benådet mot å utføre bøddeloppgaver. Dette ble praktisert også etter at et virkelig profesjonelt bøddelvesen var blitt etablert i mange norske byer i første halvdel av 1600-tallet. Den første fastavlønte bøddel i [[Oslo]] nevnes i [[1624]]. Bøddellønna ble mange steder finansiert gjennom en avgift på byens borgere og folk i de omliggende landdistrikter, kalt ''[[skarprettertoll]]'' eller ''mestermannstoll''. Dessuten var det fastsatte gebyrer for de enkelte bøddelhandlinger eller rakkertjenester. | ||