Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»
m (Lenket, rettet og skrevet forkotelser helt ut.) |
m (Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''») |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Buslitsmann''' ( | '''Buslitsmann''' ([[norrønt]] ''búslitsmaðr'', ''[[grammatisk kjønn|m.]]'') kaltes den jordeieren som var blitt hus- og gårdløs, og som derfor kunne si opp tidligere inngått leieavtale. Ifølge [[Landsloven]] (VII,1), som for øvrig bare gjentar [[Frostatingsloven]]s bestemmelser om buslitsmenn (Ftl. XIII,2), skulle leieavtalen oppsies senest i julen. Jordeieren måtte da kunne bevitne at han virkelig var blitt buslitsmann, om leieren krevde det, og leieren hadde krav på ett års jordleie (''arðarleiga'') i kompensasjon. | ||
I [[Christian 4. norske lov|Christian 4. norske lovbok]] ble det krevd at jordeieren måtte eie minst halvparten i en gård og ha bygselrett for å kunne si opp leilendingen, dersom eieren ikke hadde egen gård. Kompensasjonen til leietakeren kalles nå ''utminnelsespenger''. (Christian 4. norske lov VI,1; [[Christian 5. norske lov]] 3–13–1.) På 1600–1700-tallet ser jordeiende bønder ut til å ha gjort utstrakt bruk av denne retten overfor sine leilendinger, særlig for å skaffe gårder til egne barn. | I [[Christian 4. norske lov|Christian 4. norske lovbok]] ble det krevd at jordeieren måtte eie minst halvparten i en gård og ha bygselrett for å kunne si opp leilendingen, dersom eieren ikke hadde egen gård. Kompensasjonen til leietakeren kalles nå ''utminnelsespenger''. (Christian 4. norske lov VI,1; [[Christian 5. norske lov]] 3–13–1.) På 1600–1700-tallet ser jordeiende bønder ut til å ha gjort utstrakt bruk av denne retten overfor sine leilendinger, særlig for å skaffe gårder til egne barn. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Eiendomsforhold|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Landbruk|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Landbruk|{{PAGENAME}}]] | ||