https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Byfogder&feed=atom&action=historyLeksikon:Byfogder - Sideversjonshistorikk2024-03-29T08:45:35ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.39.4https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Byfogder&diff=1922108&oldid=prevCnyborg på 30. aug. 2023 kl. 09:102023-08-30T09:10:20Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 09:10</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l13">Linje 13:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 13:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Verdslige embeter|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Verdslige embeter|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Justisvesen|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Justisvesen|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Byfogder|{{PAGENAME}}]]</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Klasserommet}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Klasserommet}}</div></td></tr>
</table>Cnyborghttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Byfogder&diff=1861759&oldid=prevCnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»2023-04-19T07:08:51Z<p>Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:08</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l12">Linje 12:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 12:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Verdslige embeter|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Verdslige embeter|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Rettsvesen</del>|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Justisvesen</ins>|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Byfogder|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Byfogder|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Klasserommet}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Klasserommet}}</div></td></tr>
</table>Cnyborghttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Byfogder&diff=1369186&oldid=prevOla Alsvik på 16. jan. 2020 kl. 10:492020-01-16T10:49:45Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 10:49</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l14">Linje 14:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 14:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Rettsvesen|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Rettsvesen|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Byfogder|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Byfogder|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{Klasserommet}}</ins></div></td></tr>
</table>Ola Alsvikhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Byfogder&diff=263776&oldid=prevHanne Lillevold: Lagt til kategori.2012-04-26T09:05:37Z<p>Lagt til kategori.</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 26. apr. 2012 kl. 09:05</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l13">Linje 13:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 13:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Verdslige embeter|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Verdslige embeter|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Rettsvesen|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Rettsvesen|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Byfogder|{{PAGENAME}}]]</ins></div></td></tr>
</table>Hanne Lillevoldhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Byfogder&diff=106019&oldid=prevIda Tolgensbakk: Lenket, rettet og skrevet forkotelser helt ut.2009-11-16T12:55:22Z<p>Lenket, rettet og skrevet forkotelser helt ut.</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. nov. 2009 kl. 12:55</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Byfogder''' nevnes i flere norske byer rundt midten av 1300-tallet, første gang i [[Bergen]] i [[1337]]. Byfogden var kongens mann i bystyret og hans stilling var for så vidt en fortsettelse av det tidligere [[gjaldker]]e-ombudet. Men til forskjell fra gjaldkeren ble byfogden nærmere knyttet til byrådet, og dermed til bykommunen. Knut Helle sier at «Når fogden i Bergen (i 1343)&hellip;ble underlagt rådmennenes finansielle kontroll, tyder det på at han nå også ble utnevnt av dem, på samme måten som kongen i 1346 foreskrev for fogden i Oslo». (''Bergen Bys Historie'' I s. 504.) Og i et håndskrift fra <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ca. </del>1400 mener Helle å finne belegg for at «&hellip;byfogden var byens og ikke lenger kongens tjenestemann» (ibid. s. 505). Mot dette har Arnved Nedkvitne innvendt at byfogden gjennom hele middelalderen fortsatte å stå under en viss kontroll av slottshøvedsmannen i Oslo, at han utførte en rekke oppgaver på høvedsmannens vegne, og at han trolig ble tilsatt i samråd mellom byråd og slottshøvedsmann. (''Oslo Bys Historie'' I s. 340) Begge har sannsynligvis rett idet det i Norge ikke uten videre kan ses noen motsetning mellom økt kommunalt selvstyre og statsmakt i [[middelalderen]]. Forsåvidt danner byfogden en parallell til lensmannen, som også utviklet seg til en kombinert bygdefunksjonær og øvrighetstjener etter 1300. (Se ''[[Leksikon:lensmann|lensmann]]''.) Mot slutten av 1500-tallet snudde imidlertid utviklingen, slik at byfogden igjen mer og mer ble øvrighetens mann i byen.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Byfogder''' nevnes i flere norske byer rundt midten av 1300-tallet, første gang i [[Bergen]] i [[1337]]. Byfogden var kongens mann i bystyret og hans stilling var for så vidt en fortsettelse av det tidligere [[gjaldker]]e-ombudet. Men til forskjell fra gjaldkeren ble byfogden nærmere knyttet til byrådet, og dermed til bykommunen. Knut Helle sier at «Når fogden i Bergen (i 1343)&hellip;ble underlagt rådmennenes finansielle kontroll, tyder det på at han nå også ble utnevnt av dem, på samme måten som kongen i 1346 foreskrev for fogden i Oslo». (''Bergen Bys Historie'' I s. 504.) Og i et håndskrift fra <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">cirka </ins>1400 mener Helle å finne belegg for at «&hellip;byfogden var byens og ikke lenger kongens tjenestemann» (ibid. s. 505). Mot dette har Arnved Nedkvitne innvendt at byfogden gjennom hele <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>middelalderen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>fortsatte å stå under en viss kontroll av slottshøvedsmannen i Oslo, at han utførte en rekke oppgaver på høvedsmannens vegne, og at han trolig ble tilsatt i samråd mellom byråd og slottshøvedsmann. (''Oslo Bys Historie'' I s. 340) Begge har sannsynligvis rett idet det i Norge ikke uten videre kan ses noen motsetning mellom økt kommunalt selvstyre og statsmakt i [[middelalderen]]. Forsåvidt danner byfogden en parallell til lensmannen, som også utviklet seg til en kombinert bygdefunksjonær og øvrighetstjener etter 1300. (Se ''[[Leksikon:lensmann|lensmann]]''.) Mot slutten av 1500-tallet snudde imidlertid utviklingen, slik at byfogden igjen mer og mer ble øvrighetens mann i byen.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Byfogden hadde politi- og påtalemyndighet og han oppebar skatt og toll så vel som sakefall (bøter), mot regnskap. Dessuten utførte han en rekke administrative oppgaver i samvirke med byrådet, riktignok underordnet lensherren. I de fleste norske byene var det dessuten vanlig at byfogden, både i middelalderen og langt ut i nyere tid, ble hentet fra borgernes egen krets. Byfogdstillingen var sjelden en livstidsstilling, og avlønningen forutsatte lenge at byfogden var beskjeftiget med borgerlige sysler ved siden av. I Oslo var eksempelvis kommunens bidrag til byfogden <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ca. </del>1600 lavere enn den lønna byfogdenss medhjelpere fikk. Men i tillegg til «bylønna» kunne byfogden også påregne finansiell støtte over lenskassa, og dessuten hadde han lenge andel i sakefallet (bøtene). (Knut Sprauten: ''Oslo Bys Historie'' II s. 106.)</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Byfogden hadde politi- og påtalemyndighet og han oppebar skatt og toll så vel som <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Leksikon:</ins>sakefall<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|sakefall]] </ins>(bøter), mot regnskap. Dessuten utførte han en rekke administrative oppgaver i samvirke med byrådet, riktignok underordnet lensherren. I de fleste norske byene var det dessuten vanlig at byfogden, både i middelalderen og langt ut i nyere tid, ble hentet fra borgernes egen krets. Byfogdstillingen var sjelden en livstidsstilling, og avlønningen forutsatte lenge at byfogden var beskjeftiget med borgerlige sysler ved siden av. I Oslo var eksempelvis kommunens bidrag til byfogden <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">cirka </ins>1600 lavere enn den lønna byfogdenss medhjelpere fikk. Men i tillegg til «bylønna» kunne byfogden også påregne finansiell støtte over lenskassa, og dessuten hadde han lenge andel i sakefallet (bøtene). (Knut Sprauten: ''Oslo Bys Historie'' II s. 106.)</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter 1600 gikk utviklingen i retning av å innsnevre byfogdens funksjonsområde, samtidig som embetet ble bygd ut til en stilling som embetsinnehaveren besatt på livstid. Dette hang sammen med en utvidelse både av de «kommunale» oppgaver og av kongens herredømme over bymyndighetene. Alt på 1500-tallet hadde enkelte byer fått spesialiserte tjenestemenn som trengte seg inn på byfogdens virkeområde. Viktigst av disse var i første omgang kanskje kemnerombudet. Samtidig var rådskorporasjonen under sterk omforming i retning av den ''[[Leksikon:magistrat|magistrat]]'' (<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">s.d.</del>) som ble opprettet etter <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">eneveldets </del>innførelse. Magistraten overtok således skatteregnskapene, mens toll- og konsumpsjonsregnskapene ble tolletatens ansvar. Likevel fortsatte byfogden å føre sikt- og sakefallsregnskap, samt regnskap for arv som tilfalt kongen og for arveavgift også etter 1660. Mot slutten av 1600-tallet ble det i Trondheim og Bergen opprettet egne politimesterembeter, noe som ble vanlig i de neste større byene i løpet av det <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">flg. årh. </del>(<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">jf. </del>''[[Leksikon:politivesen|politivesen]]'').</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter 1600 gikk utviklingen i retning av å innsnevre byfogdens funksjonsområde, samtidig som embetet ble bygd ut til en stilling som embetsinnehaveren besatt på livstid. Dette hang sammen med en utvidelse både av de «kommunale» oppgaver og av kongens herredømme over bymyndighetene. Alt på 1500-tallet hadde enkelte byer fått spesialiserte tjenestemenn som trengte seg inn på byfogdens virkeområde. Viktigst av disse var i første omgang kanskje kemnerombudet. Samtidig var rådskorporasjonen under sterk omforming i retning av den ''[[Leksikon:magistrat|magistrat]]'' (<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">se dette</ins>) som ble opprettet etter <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[eneveldet]]s </ins>innførelse. Magistraten overtok således skatteregnskapene, mens toll- og konsumpsjonsregnskapene ble tolletatens ansvar. Likevel fortsatte byfogden å føre sikt- og sakefallsregnskap, samt regnskap for arv som tilfalt kongen og for arveavgift også etter 1660. Mot slutten av 1600-tallet ble det i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Trondheim<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>og Bergen opprettet egne politimesterembeter, noe som ble vanlig i de neste større byene i løpet av det <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">følgende århundret </ins>(<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">jamfør </ins>''[[Leksikon:politivesen|politivesen]]'').</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Men byfogdens funksjonsområde ble ikke bare innsnevret, det ble delvis også omformet. Ved de norske byprivilegiene av 30. juli 1662 ble byfgoden regulær underdommer i byens saker (Fogtman I s. 85, jf. ''[[Leksikon:byting|byting]]''). Byfogdens dommer kunne appelleres til ''[[Leksikon:rådstueretten|rådstueretten]]''. Med tiden ble dommervirksomheten den viktigste siden ved byfogdens arbeid. Av andre rettslige funksjoner byfogden ble tillagt, kan det nevnes at han sammen med magistraten skulle forestå skifteforvaltningen. Han var vanligvis ''[[Leksikon:notarius publicus|notarius publicus]]'' (<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">s.d.</del>). Byfogden dømte i gjeldskommisjonene i Trondheim og Bergen. Byfogden kom fortsatt til å ha tilsyn med at dommene ble eksekvert, det gjaldt så vel korporlig straff som eksekusjon i boet, og av dette fulgte at han måtte føre regnskap over utgiftene til rettssak og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">off. </del>tvangsfullføring (delinkventregnskap). I enkelte mindre byer hvor det ikke var noen borgermestere og råd, skulle byfogden <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">iflg. </del>[[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">C.</del>5. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">no. </del>lov]] (3–4–1) fungere som magistrat. Utviklingen medførte altså en spesialisering av byfogdembetet. Byfogdens plass i rettsvesenet ble således betydelig forsterket i tiden etter eneveldets innføring. Samtidig ble altså flere av hans tidligere funksjoner overtatt av nye tjenestemenn. Etter 1660 var byfogden bare én av en rekke <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kgl. </del>embetsmenn i byens styre.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Men byfogdens funksjonsområde ble ikke bare innsnevret, det ble delvis også omformet. Ved <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[De norske byprivilegiene av 1662|</ins>de norske byprivilegiene av 30. juli 1662<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>ble byfgoden regulær underdommer i byens saker (Fogtman I s. 85, jf. ''[[Leksikon:byting|byting]]''). Byfogdens dommer kunne appelleres til ''[[Leksikon:rådstueretten|rådstueretten]]''. Med tiden ble dommervirksomheten den viktigste siden ved byfogdens arbeid. Av andre rettslige funksjoner byfogden ble tillagt, kan det nevnes at han sammen med magistraten skulle forestå skifteforvaltningen. Han var vanligvis ''[[Leksikon:notarius publicus|notarius publicus]]'' (<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">se dette</ins>). Byfogden dømte i gjeldskommisjonene i Trondheim og Bergen. Byfogden kom fortsatt til å ha tilsyn med at dommene ble eksekvert, det gjaldt så vel korporlig straff som eksekusjon i boet, og av dette fulgte at han måtte føre regnskap over utgiftene til rettssak og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">offentlig </ins>tvangsfullføring (delinkventregnskap). I enkelte mindre byer hvor det ikke var noen borgermestere og råd, skulle byfogden <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ifølge </ins>[[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Christian </ins>5. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">norske </ins>lov]] (3–4–1) fungere som magistrat. Utviklingen medførte altså en spesialisering av byfogdembetet. Byfogdens plass i rettsvesenet ble således betydelig forsterket i tiden etter eneveldets innføring. Samtidig ble altså flere av hans tidligere funksjoner overtatt av nye tjenestemenn. Etter <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>1660<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>var byfogden bare én av en rekke <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kongelige </ins>embetsmenn i byens styre.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I flere byer ble byforgdembetet sterkt forandret mot slutten av 1800-tallet. Ved opprettelsen av kollegiale byretter i Oslo, Porsgrunn/Skien, Stavanger, Bergen og Trondheim mistet byforgden sin tidligere dommerstatus, men fikk beholde ansvaret for tvangsfullbyrdelse, skifte og notarialforretninger. I de øvrige byene med eget byfogdembete har imidlertid <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b. </del>fortsatt som dommer både i sivil- og straffesaker. Dessuten skulle byfogden etter at magistrat- og rådstueskriverembetene ble avskaffet ved lov av 9. mars 1917, overta en del av magistratens tidligere gjøremål. {{sign|S.I.}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I flere byer ble byforgdembetet sterkt forandret mot slutten av 1800-tallet. Ved opprettelsen av kollegiale byretter i Oslo, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Porsgrunn<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>/<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Skien<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Stavanger<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, Bergen og Trondheim mistet byforgden sin tidligere dommerstatus, men fikk beholde ansvaret for tvangsfullbyrdelse, skifte og notarialforretninger. I de øvrige byene med eget byfogdembete har imidlertid <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogden </ins>fortsatt som dommer både i sivil- og straffesaker. Dessuten skulle byfogden etter at magistrat- og rådstueskriverembetene ble avskaffet ved lov av 9. mars <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>1917<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, overta en del av magistratens tidligere gjøremål. {{sign|S.I.}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr>
</table>Ida Tolgensbakkhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Byfogder&diff=48619&oldid=prevCnyborg på 10. aug. 2008 kl. 17:282008-08-10T17:28:32Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. aug. 2008 kl. 17:28</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Byfogder nevnes i flere norske byer rundt midten av 1300-tallet, første gang i Bergen i 1337. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">B. </del>var kongens mann i bystyret og hans stilling var for så vidt en fortsettelse av det tidligere <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">gjaldkere</del>-ombudet. Men til forskjell fra gjaldkeren ble <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b. </del>nærmere knyttet til byrådet, og dermed til bykommunen. Knut Helle sier at «Når fogden i Bergen (i 1343)<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">...</del>ble underlagt rådmennenes finansielle kontroll, tyder det på at han nå også ble utnevnt av dem, på samme måten som kongen i 1346 foreskrev for fogden i Oslo». (Bergen Bys Historie I s. 504.) Og i et håndskrift fra ca. 1400 mener Helle å finne belegg for at «<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">...</del>byfogden var byens og ikke lenger kongens tjenestemann» (ibid. s. 505). Mot dette har Arnved Nedkvitne innvendt at byfogden gjennom hele middelalderen fortsatte å stå under en viss kontroll av slottshøvedsmannen i Oslo, at han utførte en rekke oppgaver på høvedsmannens vegne, og at han trolig ble tilsatt i samråd mellom byråd og slottshøvedsmann. (Oslo Bys Historie I s. 340) Begge har sannsynligvis rett idet det i Norge ikke uten videre kan ses noen motsetning mellom økt kommunalt selvstyre og statsmakt i middelalderen. Forsåvidt danner <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b. </del>en parallell til lensmannen, som også utviklet seg til en kombinert bygdefunksjonær og øvrighetstjener etter 1300. (Se lensmann.) Mot slutten av 1500-tallet snudde imidlertid utviklingen, slik at <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b. </del>igjen mer og mer ble øvrighetens mann i byen.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''</ins>Byfogder<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''' </ins>nevnes i flere norske byer rundt midten av 1300-tallet, første gang i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Bergen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>1337<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Byfogden </ins>var kongens mann i bystyret og hans stilling var for så vidt en fortsettelse av det tidligere <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[gjaldker]]e</ins>-ombudet. Men til forskjell fra gjaldkeren ble <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogden </ins>nærmere knyttet til byrådet, og dermed til bykommunen. Knut Helle sier at «Når fogden i Bergen (i 1343)<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&hellip;</ins>ble underlagt rådmennenes finansielle kontroll, tyder det på at han nå også ble utnevnt av dem, på samme måten som kongen i 1346 foreskrev for fogden i Oslo». (<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>Bergen Bys Historie<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'' </ins>I s. 504.) Og i et håndskrift fra ca. 1400 mener Helle å finne belegg for at «<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&hellip;</ins>byfogden var byens og ikke lenger kongens tjenestemann» (ibid. s. 505). Mot dette har Arnved Nedkvitne innvendt at byfogden gjennom hele middelalderen fortsatte å stå under en viss kontroll av slottshøvedsmannen i Oslo, at han utførte en rekke oppgaver på høvedsmannens vegne, og at han trolig ble tilsatt i samråd mellom byråd og slottshøvedsmann. (<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>Oslo Bys Historie<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'' </ins>I s. 340) Begge har sannsynligvis rett idet det i Norge ikke uten videre kan ses noen motsetning mellom økt kommunalt selvstyre og statsmakt i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>middelalderen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. Forsåvidt danner <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogden </ins>en parallell til lensmannen, som også utviklet seg til en kombinert bygdefunksjonær og øvrighetstjener etter 1300. (Se <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:</ins>lensmann<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|lensmann]]''</ins>.) Mot slutten av 1500-tallet snudde imidlertid utviklingen, slik at <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogden </ins>igjen mer og mer ble øvrighetens mann i byen.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">B. </del>hadde politi- og påtalemyndighet og han oppebar skatt og toll så vel som sakefall (bøter), mot regnskap. Dessuten utførte han en rekke administrative oppgaver i samvirke med byrådet, riktignok underordnet lensherren. I de fleste norske byene var det dessuten vanlig at <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b.</del>, både i middelalderen og langt ut i nyere tid, ble hentet fra borgernes egen krets. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">B.stillingen </del>var sjelden en livstidsstilling, og avlønningen forutsatte lenge at <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b. </del>var beskjeftiget med borgerlige sysler ved siden av. I Oslo var eksempelvis kommunens bidrag til <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b. </del>ca. 1600 lavere enn den lønna <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b.s </del>medhjelpere fikk. Men i tillegg til «bylønna» kunne <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b. </del>også påregne finansiell støtte over lenskassa, og dessuten hadde han lenge andel i sakefallet (bøtene). (Knut Sprauten: Oslo Bys Historie II s. 106.)</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Byfogden </ins>hadde politi- og påtalemyndighet og han oppebar skatt og toll så vel som sakefall (bøter), mot regnskap. Dessuten utførte han en rekke administrative oppgaver i samvirke med byrådet, riktignok underordnet lensherren. I de fleste norske byene var det dessuten vanlig at <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogden</ins>, både i middelalderen og langt ut i nyere tid, ble hentet fra borgernes egen krets. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Byfogdstillingen </ins>var sjelden en livstidsstilling, og avlønningen forutsatte lenge at <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogden </ins>var beskjeftiget med borgerlige sysler ved siden av. I Oslo var eksempelvis kommunens bidrag til <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogden </ins>ca. 1600 lavere enn den lønna <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogdenss </ins>medhjelpere fikk. Men i tillegg til «bylønna» kunne <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogden </ins>også påregne finansiell støtte over lenskassa, og dessuten hadde han lenge andel i sakefallet (bøtene). (Knut Sprauten: <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>Oslo Bys Historie<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'' </ins>II s. 106.)</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter 1600 gikk utviklingen i retning av å innsnevre <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b.s </del>funksjonsområde, samtidig som embetet ble bygd ut til en stilling som embetsinnehaveren besatt på livstid. Dette hang sammen med en utvidelse både av de «kommunale» oppgaver og av kongens herredømme over bymyndighetene. Alt på 1500-tallet hadde enkelte byer fått spesialiserte tjenestemenn som trengte seg inn på <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b.s </del>virkeområde. Viktigst av disse var i første omgang kanskje kemnerombudet. Samtidig var rådskorporasjonen under sterk omforming i retning av den magistrat (s.d.) som ble opprettet etter eneveldets innførelse. Magistraten overtok således skatteregnskapene, mens toll- og konsumpsjonsregnskapene ble tolletatens ansvar. Likevel fortsatte <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b. </del>å føre sikt- og sakefallsregnskap, samt regnskap for arv som tilfalt kongen og for arveavgift også etter 1660. Mot slutten av 1600-tallet ble det i Trondheim og Bergen opprettet egne politimesterembeter, noe som ble vanlig i de neste større byene i løpet av det flg. årh. (jf. politivesen).</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter 1600 gikk utviklingen i retning av å innsnevre <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogdens </ins>funksjonsområde, samtidig som embetet ble bygd ut til en stilling som embetsinnehaveren besatt på livstid. Dette hang sammen med en utvidelse både av de «kommunale» oppgaver og av kongens herredømme over bymyndighetene. Alt på 1500-tallet hadde enkelte byer fått spesialiserte tjenestemenn som trengte seg inn på <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogdens </ins>virkeområde. Viktigst av disse var i første omgang kanskje kemnerombudet. Samtidig var rådskorporasjonen under sterk omforming i retning av den <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:</ins>magistrat<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|magistrat]]'' </ins>(s.d.) som ble opprettet etter eneveldets innførelse. Magistraten overtok således skatteregnskapene, mens toll- og konsumpsjonsregnskapene ble tolletatens ansvar. Likevel fortsatte <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogden </ins>å føre sikt- og sakefallsregnskap, samt regnskap for arv som tilfalt kongen og for arveavgift også etter 1660. Mot slutten av 1600-tallet ble det i Trondheim og Bergen opprettet egne politimesterembeter, noe som ble vanlig i de neste større byene i løpet av det flg. årh. (jf. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:politivesen|</ins>politivesen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]''</ins>).</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Men <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b.s </del>funksjonsområde ble ikke bare innsnevret, det ble delvis også omformet. Ved de norske byprivilegiene av 30. juli 1662 ble <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b. </del>regulær underdommer i byens saker (Fogtman I s. 85, jf. byting). <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">B.s </del>dommer kunne appelleres til rådstueretten. Med tiden ble dommervirksomheten den viktigste siden ved <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b.s </del>arbeid. Av andre rettslige funksjoner <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b. </del>ble tillagt, kan det nevnes at han sammen med magistraten skulle forestå skifteforvaltningen. Han var vanligvis notarius publicus (s.d.). <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">B. </del>dømte i gjeldskommisjonene i Trondheim og Bergen. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">B. </del>kom fortsatt til å ha tilsyn med at dommene ble eksekvert, det gjaldt så vel korporlig straff som eksekusjon i boet, og av dette fulgte at han måtte føre regnskap over utgiftene til rettssak og off. tvangsfullføring (delinkventregnskap). I enkelte mindre byer hvor det ikke var noen borgermestere og råd, skulle <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b. </del>iflg. C.5. no. lov (3–4–1) fungere som magistrat. Utviklingen medførte altså en spesialisering av <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b</del>.<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">embetet. B.s </del>plass i rettsvesenet ble således betydelig forsterket i tiden etter eneveldets innføring. Samtidig ble altså flere av hans tidligere funksjoner overtatt av nye tjenestemenn. Etter 1660 var <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b. </del>bare én av en rekke kgl. embetsmenn i byens styre.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Men <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogdens </ins>funksjonsområde ble ikke bare innsnevret, det ble delvis også omformet. Ved de norske byprivilegiene av 30. juli 1662 ble <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfgoden </ins>regulær underdommer i byens saker (Fogtman I s. 85, jf. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:</ins>byting<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|byting]]''</ins>). <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Byfogdens </ins>dommer kunne appelleres til <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:</ins>rådstueretten<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|rådstueretten]]''</ins>. Med tiden ble dommervirksomheten den viktigste siden ved <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogdens </ins>arbeid. Av andre rettslige funksjoner <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogden </ins>ble tillagt, kan det nevnes at han sammen med magistraten skulle forestå skifteforvaltningen. Han var vanligvis <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:</ins>notarius publicus<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|notarius publicus]]'' </ins>(s.d.). <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Byfogden </ins>dømte i gjeldskommisjonene i Trondheim og Bergen. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Byfogden </ins>kom fortsatt til å ha tilsyn med at dommene ble eksekvert, det gjaldt så vel korporlig straff som eksekusjon i boet, og av dette fulgte at han måtte føre regnskap over utgiftene til rettssak og off. tvangsfullføring (delinkventregnskap). I enkelte mindre byer hvor det ikke var noen borgermestere og råd, skulle <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogden </ins>iflg. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>C.5. no. lov<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>(3–4–1) fungere som magistrat. Utviklingen medførte altså en spesialisering av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogdembetet</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Byfogdens </ins>plass i rettsvesenet ble således betydelig forsterket i tiden etter eneveldets innføring. Samtidig ble altså flere av hans tidligere funksjoner overtatt av nye tjenestemenn. Etter 1660 var <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogden </ins>bare én av en rekke kgl. embetsmenn i byens styre.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I flere byer ble <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b.embetet </del>sterkt forandret mot slutten av 1800-tallet. Ved opprettelsen av kollegiale byretter i Oslo, Porsgrunn/Skien, Stavanger, Bergen og Trondheim mistet <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b. </del>sin tidligere dommerstatus, men fikk beholde ansvaret for tvangsfullbyrdelse, skifte og notarialforretninger. I de øvrige byene med eget <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b.embete </del>har imidlertid b. fortsatt som dommer både i sivil- og straffesaker. Dessuten skulle <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">b. </del>etter at magistrat- og rådstueskriverembetene ble avskaffet ved lov av 9. mars 1917, overta en del av magistratens tidligere gjøremål. S.I.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I flere byer ble <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byforgdembetet </ins>sterkt forandret mot slutten av 1800-tallet. Ved opprettelsen av kollegiale byretter i Oslo, Porsgrunn/Skien, Stavanger, Bergen og Trondheim mistet <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byforgden </ins>sin tidligere dommerstatus, men fikk beholde ansvaret for tvangsfullbyrdelse, skifte og notarialforretninger. I de øvrige byene med eget <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogdembete </ins>har imidlertid b. fortsatt som dommer både i sivil- og straffesaker. Dessuten skulle <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">byfogden </ins>etter at magistrat- og rådstueskriverembetene ble avskaffet ved lov av 9. mars 1917, overta en del av magistratens tidligere gjøremål. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{sign|</ins>S.I.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">}}</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Verdslige embeter|{{PAGENAME}}]]</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Rettsvesen|{{PAGENAME}}]]</ins></div></td></tr>
</table>Cnyborghttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Byfogder&diff=30309&oldid=prevCnyborg: Ny side: Byfogder nevnes i flere norske byer rundt midten av 1300-tallet, første gang i Bergen i 1337. B. var kongens mann i bystyret og hans stilling var for så vidt en fortsettelse av det tidlig...2008-06-08T20:04:03Z<p>Ny side: Byfogder nevnes i flere norske byer rundt midten av 1300-tallet, første gang i Bergen i 1337. B. var kongens mann i bystyret og hans stilling var for så vidt en fortsettelse av det tidlig...</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>Byfogder nevnes i flere norske byer rundt midten av 1300-tallet, første gang i Bergen i 1337. B. var kongens mann i bystyret og hans stilling var for så vidt en fortsettelse av det tidligere gjaldkere-ombudet. Men til forskjell fra gjaldkeren ble b. nærmere knyttet til byrådet, og dermed til bykommunen. Knut Helle sier at «Når fogden i Bergen (i 1343)...ble underlagt rådmennenes finansielle kontroll, tyder det på at han nå også ble utnevnt av dem, på samme måten som kongen i 1346 foreskrev for fogden i Oslo». (Bergen Bys Historie I s. 504.) Og i et håndskrift fra ca. 1400 mener Helle å finne belegg for at «...byfogden var byens og ikke lenger kongens tjenestemann» (ibid. s. 505). Mot dette har Arnved Nedkvitne innvendt at byfogden gjennom hele middelalderen fortsatte å stå under en viss kontroll av slottshøvedsmannen i Oslo, at han utførte en rekke oppgaver på høvedsmannens vegne, og at han trolig ble tilsatt i samråd mellom byråd og slottshøvedsmann. (Oslo Bys Historie I s. 340) Begge har sannsynligvis rett idet det i Norge ikke uten videre kan ses noen motsetning mellom økt kommunalt selvstyre og statsmakt i middelalderen. Forsåvidt danner b. en parallell til lensmannen, som også utviklet seg til en kombinert bygdefunksjonær og øvrighetstjener etter 1300. (Se lensmann.) Mot slutten av 1500-tallet snudde imidlertid utviklingen, slik at b. igjen mer og mer ble øvrighetens mann i byen.<br />
<br />
B. hadde politi- og påtalemyndighet og han oppebar skatt og toll så vel som sakefall (bøter), mot regnskap. Dessuten utførte han en rekke administrative oppgaver i samvirke med byrådet, riktignok underordnet lensherren. I de fleste norske byene var det dessuten vanlig at b., både i middelalderen og langt ut i nyere tid, ble hentet fra borgernes egen krets. B.stillingen var sjelden en livstidsstilling, og avlønningen forutsatte lenge at b. var beskjeftiget med borgerlige sysler ved siden av. I Oslo var eksempelvis kommunens bidrag til b. ca. 1600 lavere enn den lønna b.s medhjelpere fikk. Men i tillegg til «bylønna» kunne b. også påregne finansiell støtte over lenskassa, og dessuten hadde han lenge andel i sakefallet (bøtene). (Knut Sprauten: Oslo Bys Historie II s. 106.)<br />
<br />
Etter 1600 gikk utviklingen i retning av å innsnevre b.s funksjonsområde, samtidig som embetet ble bygd ut til en stilling som embetsinnehaveren besatt på livstid. Dette hang sammen med en utvidelse både av de «kommunale» oppgaver og av kongens herredømme over bymyndighetene. Alt på 1500-tallet hadde enkelte byer fått spesialiserte tjenestemenn som trengte seg inn på b.s virkeområde. Viktigst av disse var i første omgang kanskje kemnerombudet. Samtidig var rådskorporasjonen under sterk omforming i retning av den magistrat (s.d.) som ble opprettet etter eneveldets innførelse. Magistraten overtok således skatteregnskapene, mens toll- og konsumpsjonsregnskapene ble tolletatens ansvar. Likevel fortsatte b. å føre sikt- og sakefallsregnskap, samt regnskap for arv som tilfalt kongen og for arveavgift også etter 1660. Mot slutten av 1600-tallet ble det i Trondheim og Bergen opprettet egne politimesterembeter, noe som ble vanlig i de neste større byene i løpet av det flg. årh. (jf. politivesen).<br />
<br />
Men b.s funksjonsområde ble ikke bare innsnevret, det ble delvis også omformet. Ved de norske byprivilegiene av 30. juli 1662 ble b. regulær underdommer i byens saker (Fogtman I s. 85, jf. byting). B.s dommer kunne appelleres til rådstueretten. Med tiden ble dommervirksomheten den viktigste siden ved b.s arbeid. Av andre rettslige funksjoner b. ble tillagt, kan det nevnes at han sammen med magistraten skulle forestå skifteforvaltningen. Han var vanligvis notarius publicus (s.d.). B. dømte i gjeldskommisjonene i Trondheim og Bergen. B. kom fortsatt til å ha tilsyn med at dommene ble eksekvert, det gjaldt så vel korporlig straff som eksekusjon i boet, og av dette fulgte at han måtte føre regnskap over utgiftene til rettssak og off. tvangsfullføring (delinkventregnskap). I enkelte mindre byer hvor det ikke var noen borgermestere og råd, skulle b. iflg. C.5. no. lov (3–4–1) fungere som magistrat. Utviklingen medførte altså en spesialisering av b.embetet. B.s plass i rettsvesenet ble således betydelig forsterket i tiden etter eneveldets innføring. Samtidig ble altså flere av hans tidligere funksjoner overtatt av nye tjenestemenn. Etter 1660 var b. bare én av en rekke kgl. embetsmenn i byens styre.<br />
<br />
I flere byer ble b.embetet sterkt forandret mot slutten av 1800-tallet. Ved opprettelsen av kollegiale byretter i Oslo, Porsgrunn/Skien, Stavanger, Bergen og Trondheim mistet b. sin tidligere dommerstatus, men fikk beholde ansvaret for tvangsfullbyrdelse, skifte og notarialforretninger. I de øvrige byene med eget b.embete har imidlertid b. fortsatt som dommer både i sivil- og straffesaker. Dessuten skulle b. etter at magistrat- og rådstueskriverembetene ble avskaffet ved lov av 9. mars 1917, overta en del av magistratens tidligere gjøremål. S.I.<br />
<br />
{{nhl}}</div>Cnyborg