Leksikon:Bygningsskatt: Forskjell mellom sideversjoner

Bygningsskatt. I. Skatt til Akershus festning, innkrevd over Østlandet (unntatt Aker fogderi) og Agder, påbudt første gang ved å.b. 4. mars 1593 (NRR III s. 280 f.) for tre år framover. Siden ble påbudet gjentatt flere ganger (ikke 1607–1616), inntil b. ble årviss fra 1617. B. ble opphevet i 1644 da den store kontribusjonsskatten kom. B. var en gårdklasseskatt, betalt med 60 sk. av fullgårder, 30 sk. av halvgårder og 1 ort av ødegårder. II. Skatt til reparasjon av nors­ke festninger 1654 og 1655, innkrevd med 1 riksdaler pr. fullgård, en halv daler av halvgårder og en kvart daler av ødegårdene. Skatten kom på toppen av den vanlige leilendingsskatten (s.d.), som disse årene var på fire riksdaler pr. fullgård, og kaltes derfor også den femte dalers skatt (NRR XI s. 151, s. 290). III. B. i byene påbudt sammen med jordavgiften 1802 ved forordn. 1. oktober 1802. Skatten ble beregnet etter arealet på de bygninger som ble brukt til «beboelse, husholdning eller verksteder», gradert etter bygningenes branntakst, og skulle betales av den som gjorde bruk av arealet (eier eller leier). Skatten ble innkrevd i kjøpsteder, ladesteder og utliggersteder. Jf. jordavgiften 1802. H.W.