Leksikon:Byskriveren: Forskjell mellom sideversjoner

Byskriveren var byrådets sekretær, først og fremst knyttet til rådet i utøvelsen av dets rettslige funksjoner. Med opprettelsen av bytinget (s.d.) som underrett i byene i 1662 ble rådets domstol, rådstueretten (s.d.), regulær anneninstans for byens saker. Dette medførte at det i flere byer ble tilsatt en egen skriver for rådstueretten. B., nå også kalt bytingsskriver, ble sekretær for den nye underretten i byene. Fra denne tid av ble embetet normalt besatt ved kgl. bestalling. B.s hovedoppgave var å føre bytingsprotokollene eller andre rettsbøker knyttet til byfogdens rettslige virksomhet. (I mindre byer forekom det at byfogden førte protokollene selv.) Ting­lysingsstellet ble lagt til b., og han skulle være skifteskriver når byfogden var skifteforvalter. Etter 1795 var b. også protokollfører i forlikskommisjonen, og fra 1809 også i prosteretten.

I byer med både b. og rådstueskrivere hersket det ofte kompetansestrid mellom dem, især på 1600-tallet. Flere steder ble striden løst ved å slå skriverstillingene sammen til et by- og rådstueskriverembete. Ved lov av 9. mars 1917 ble alle magistrats- og rådstueskriverembeter avskaffet. Enkelte av magistratens tidligere gjøremål ble derfor lagt til b. S.I.