Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
Ola Alsvik (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «{{gr.}}» til «gresk») |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{allmenning|Diplom}} | {{allmenning|Diplom}} | ||
'''Diplom''' (av | '''Diplom''' (av [[gresk]] ''diploma'', egentlig det som er lagt sammen, som er dobbelt) bruker vi som fellesbetegnelse på middelalderbrev. Diplom er normalt rettslige aktstykker oppsatt etter bestemte regler. (Strengt tatt hører således ikke privatbrevene hjemme blant diplomene. Men de ytterst få slike som finnes fra [[middelalderen]] regner vi likevel som diplom.) | ||
Da brev med påstått middelaldersk opphav utover 1500–1600-årene ofte ble lagt fram som hjemmelsdokumenter i retten, både i Norge og ute i Europa, oppsto det et behov for å kunne skille de ekte brevene fra de falske. (Middelalderens brevskrivere var ofte spesialister på å lage falske dokumenter, ikke minst gjaldt dette kirkens menn.) Dette praktisk-juridiske behovet ga støtet til [[diplomatikk]]en, dvs. vitenskapen om hvordan middelalderbrev ble satt opp og utformet, som ble utviklet Frankrike i andre halvdel av 1600-tallet. Diplomatikken regnes gjerne som en såkalt historisk hjelpevitenskap. | Da brev med påstått middelaldersk opphav utover 1500–1600-årene ofte ble lagt fram som hjemmelsdokumenter i retten, både i Norge og ute i Europa, oppsto det et behov for å kunne skille de ekte brevene fra de falske. (Middelalderens brevskrivere var ofte spesialister på å lage falske dokumenter, ikke minst gjaldt dette kirkens menn.) Dette praktisk-juridiske behovet ga støtet til [[diplomatikk]]en, dvs. vitenskapen om hvordan middelalderbrev ble satt opp og utformet, som ble utviklet Frankrike i andre halvdel av 1600-tallet. Diplomatikken regnes gjerne som en såkalt historisk hjelpevitenskap. |