Leksikon:Fogderi: Forskjell mellom sideversjoner

'''Fogderi''', ''futedømme'', d.e. ''[[Leksikon:Fogd|fogdens]]'' embetsdistrikt. Noen fast inndeling av landet i fogderier fantes ikke før 1600, selv om det var tendenser i den retning mot slutten av 1500-tallet. I første halvdel av 1500-tallet, da det for første gang er mulig å danne seg en slags «landsoversikt» over fogderidistriktene, har de dels svart til administrative enheter av middelaldersk opphav, dels har de vært nydannelser.

På [[Vestlandet]] og [[Sørlandet]] var det ofte sammenfall mellom de gamle syslene og de nye fogderiene. Det samme gjaldt til dels på [[Østlandet]] og i [[Nord-Norge]], hvor flere av de nye fogderiene kom til å omfatte to gamle sysler. Innenfor [[Akershus stift]] forekom det også nydannelser, som f.eks. [[Bragernes fogderi]]. Det tidligere [[Borgarsyssel]], svarende til nåværende [[Østfold]], besto av en rekke små, ofte ustabile lens­enheter. Her tok det derfor forholdsvis lang tid før en endelig fogderiinndeling festnet seg. På Romerike svarte fogderiene til de gamle ''[[Leksikon:Treding|tredingene]]''. I [[Trøndelag]] var den administrative inndelingen lenge uklar, og de fogderiene som etter hvert festnet seg, var nyskapninger.

Den fogderiinndelingen som endelig festnet seg omkring 1640 kom i hovedtrekk til å vare fram til slutten av 1800-tallet, riktignok med en del justeringer i den flg. tid.

[[Akershus len]]. [[Moss fogderi]], [[Follo fogderi]] (disse fogderiene hadde periodevis blitt forvaltet av én fogd), [[Nedre Romerike fogderi]], [[Øvre Romerike fogderi]] ([[Solør]] hadde delvis blitt forvaltet sammen med Øvre Romerike, i kortere perioder også som eget fogderi, men ble etter hvert knyttet fastere til [[Østerdalen]]), [[Hedmark fogderi]] (ofte sammen med Østerdalen, som senere ble eget fogderi sammen med Solør og Odalen), [[Gudbrandsdal fogderi]], [[Hadeland og Valdres fogderi]] (tidligere hadde også [[Ringerike]] hørt til dette f., men det ble nå knyttet til [[Buskerud]], eller utgjorde eget fogderi sammen med [[Hallingdal]]), Bragernes fogderi (Hurum, Lier og Røyken), [[Aker fogderi]], [[Buskerud og Hallingdal fogderi]]. [[Eiker]] var eget len, sannsynligvis forvaltet av en fogd.

[[Nord-Norge]], som var delt i [[Nordlandenes len]] (flere små lensenheter) og [[Vardøhus len]], lå periodevis under Bergenhus og Trondheim len. [[Helgeland fogderi]], [[Andenes fogderi]], [[Vesterålen fogderi]], [[Salten fogderi]], [[Lofoten fogderi]], ogderi, [[Troms fogderi]], [[Vestfinnmark fogderi]], [[Østfinnmark fogderi]].

'''II'''. Fogderiinndelingen i [[enevoldstiden]] og fram til ca. 1850. (Fogderier er gruppert etter amtsinndelingen 1847, om utviklingen av ''[[Leksikon:Amt|amtene]]'', s.d.)

ogderi. Idd og Marker f., Moss og Tune f. (Moss eget f. til 1693, Onsøy og Tune etc. eget f. til 1692, hele området ble slått sammen til et f. i 1693), [[Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi]] (Rakkestad og Hobøl et f. til 1670, Rakkestad alene til 1693, fra da av slått sammen med Heggen og Frøland. Hobøl gikk til Moss f. i 1670).

[[Hedmarkens amt]]. [[Solør og Odal fogderi]] (sammen med Østerdalen 1675–1763), Østerdalen eget f. fra 1764, Hedmark fogderi.

[[Kristians amt]]. Hadeland, Land, Toten og Vald­res (hele området et fogderi til 1764, deretter delt i to fogderier, Toten, Hadeland, Vardal fogderi og Valdres, Land, Biri fogderi, på 1800-tallet Toten eget fogderi og Valdres, Land og Hadeland samlet i et fogderi. Biri gikk inn i Toten fogderi.), Gudbrandsdalens fogderi.

[[Buskerud amt]]. [[Ringerike og Hallingdal fogderi]] (til 1694 sammen med Buskerud fogderi), Buskerud fogderi (Modum og Sigdal eget fogderi til 1693, Eiker eget fogderi til 1686, fra da av Eiker og Lier et fogderi til 1693, Hurum og Røyken eget fogderi til 1693, Hurum, Røyken, Eiker og Lier utgjorde et fogderi 1694–1707, deretter ble det slått sammen med Buskerud fogderi), Numedal og Sandsvær fogderi.

[[Bratsberg amt]]. Bamble eget fogderi til 1693, fra 1694 til 1745 sammen med Øvre og Nedre Telemark, fra 1746 sammen med Nedre Telemark, og på 1800-tallet igjen eget fogderi Øvre og Nedre Telemark et fogderi til 1694, fra da av sammen med Bamble. Øvre Telemark eget fogderi fra 1746. På 1800-tallet ble også Nedre Telemark eget fogderi.

[[Søndre Bergenhus amt]]. Sunnhordland og Hardanger fogderi ([[Rosendal baroni]], som var et godskompleks, var utskilt til 1821, men hadde egen lensmann til 1850-årene og egne fogderegnskaper. Det samme gjaldt Lyse kloster), [[Nordhordland og Voss fogderi]]. (Apostelkirkens gods utskilt).