Veiledere, Administratorer, Skribenter
2 094
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{allmenning|Fogderi}} | {{allmenning|Fogderi}} | ||
{{thumb|C.png|Fogderier ca. 1640.}} | <onlyinclude>{{thumb|C.png|Fogderier ca. 1640.}} | ||
'''Fogderi''', ''futedømme'', det er ''[[Leksikon:Fogd|fogdens]]'' embetsdistrikt. Noen fast inndeling av landet i fogderier fantes ikke før 1600, selv om det var tendenser i den retning mot slutten av 1500-tallet. I første halvdel av 1500-tallet, da det for første gang er mulig å danne seg en slags «landsoversikt» over fogderidistriktene, har de dels svart til administrative enheter av middelaldersk opphav, dels har de vært nydannelser. | '''[[Leksikon:Fogderi|Fogderi]]''', ''futedømme'', det er ''[[Leksikon:Fogd|fogdens]]'' embetsdistrikt. Noen fast inndeling av landet i fogderier fantes ikke før 1600, selv om det var tendenser i den retning mot slutten av 1500-tallet. I første halvdel av 1500-tallet, da det for første gang er mulig å danne seg en slags «landsoversikt» over fogderidistriktene, har de dels svart til administrative enheter av middelaldersk opphav, dels har de vært nydannelser. </onlyinclude> | ||
På [[Vestlandet]] og [[Sørlandet]] var det ofte sammenfall mellom de gamle syslene og de nye fogderiene. Det samme gjaldt til dels på [[Østlandet]] og i [[Nord-Norge]], hvor flere av de nye fogderiene kom til å omfatte to gamle sysler. Innenfor [[Akershus stift]] forekom det også nydannelser, som for eksempel [[Bragernes fogderi]]. Det tidligere [[Borgarsyssel]], svarende til nåværende [[Østfold]], besto av en rekke små, ofte ustabile lensenheter. Her tok det derfor forholdsvis lang tid før en endelig fogderiinndeling festnet seg. På Romerike svarte fogderiene til de gamle ''[[Leksikon:Treding|tredingene]]''. I [[Trøndelag]] var den administrative inndelingen lenge uklar, og de fogderiene som etter hvert festnet seg, var nyskapninger. | <onlyinclude>På [[Vestlandet]] og [[Sørlandet]] var det ofte sammenfall mellom de gamle syslene og de nye fogderiene. Det samme gjaldt til dels på [[Østlandet]] og i [[Nord-Norge]], hvor flere av de nye fogderiene kom til å omfatte to gamle sysler. Innenfor [[Akershus stift]] forekom det også nydannelser, som for eksempel [[Bragernes fogderi]]. Det tidligere [[Borgarsyssel]], svarende til nåværende [[Østfold]], besto av en rekke små, ofte ustabile lensenheter. Her tok det derfor forholdsvis lang tid før en endelig fogderiinndeling festnet seg. På Romerike svarte fogderiene til de gamle ''[[Leksikon:Treding|tredingene]]''. I [[Trøndelag]] var den administrative inndelingen lenge uklar, og de fogderiene som etter hvert festnet seg, var nyskapninger. </onlyinclude> | ||
Den fogderiinndelingen som endelig festnet seg omkring [[1640]] kom i hovedtrekk til å vare fram til slutten av 1800-tallet, riktignok med en del justeringer i den følgende tid. | Den fogderiinndelingen som endelig festnet seg omkring [[1640]] kom i hovedtrekk til å vare fram til slutten av 1800-tallet, riktignok med en del justeringer i den følgende tid. | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
[[Kristians amt]]. Hadeland, Land, Toten og Valdres (hele området et fogderi til [[1764]], deretter delt i to fogderier, [[Toten]], [[Hadeland]], [[Vardal fogderi]] og Valdres, Land, Biri fogderi, på 1800-tallet Toten eget fogderi og [[Valdres, Land og Hadeland fogderi|Valdres, Land og Hadeland]] samlet i et fogderi. [[Biri]] gikk inn i [[Toten fogderi]].), [[Gudbrandsdalens fogderi.]] | [[Kristians amt]]. Hadeland, Land, Toten og Valdres (hele området et fogderi til [[1764]], deretter delt i to fogderier, [[Toten]], [[Hadeland]], [[Vardal fogderi]] og Valdres, Land, Biri fogderi, på 1800-tallet Toten eget fogderi og [[Valdres, Land og Hadeland fogderi|Valdres, Land og Hadeland]] samlet i et fogderi. [[Biri]] gikk inn i [[Toten fogderi]].), [[Gudbrandsdalens fogderi.]] | ||
[[Buskerud amt]]. [[Ringerike og Hallingdal fogderi]] (til 1694 sammen med Buskerud fogderi), Buskerud fogderi (Modum og Sigdal eget fogderi til 1693, Eiker eget fogderi til 1686, fra da av Eiker og Lier et fogderi til 1693, [[Hurum]] og [[Røyken]] eget fogderi til [[1693]], [[Hurum]], [[Røyken]], [[Eiker]] og [[Lier]] utgjorde et fogderi 1694–1707, deretter ble det slått sammen med Buskerud fogderi), Numedal og Sandsvær fogderi. | [[Buskerud amt]]. [[Ringerike og Hallingdal fogderi]] (til 1694 sammen med Buskerud fogderi), Buskerud fogderi (Modum og Sigdal eget fogderi til 1693, Eiker eget fogderi til 1686, fra da av Eiker og Lier et fogderi til 1693, [[Hurum]] og [[Røyken]] eget fogderi til [[1693]], [[Hurum]], [[Røyken]], [[Eiker]] og [[Lier (Buskerud)|Lier]] utgjorde et fogderi 1694–1707, deretter ble det slått sammen med Buskerud fogderi), Numedal og Sandsvær fogderi. | ||
[[Jarlsberg og Larviks amt]]. [[Jarlsberg grevskap]], som tilsvarte det tidligere [[Tønsberg len]], var ett fogderi. Det samme gjaldt [[Larvik grevskap]], som svarte til [[Brunla len]]. | [[Jarlsberg og Larviks amt]]. [[Jarlsberg grevskap]], som tilsvarte det tidligere [[Tønsberg len]], var ett fogderi. Det samme gjaldt [[Larvik grevskap]], som svarte til [[Brunla len]]. | ||
| Linje 75: | Linje 75: | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{F2}} | |||
[[Kategori:Futedømmer| ]] | [[Kategori:Futedømmer| ]] | ||
[[Kategori:Verdslig inndeling]] | [[Kategori:Verdslig inndeling]] | ||
{{Klasserommet}} | |||