Leksikon:Folketellinger: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Folketellinger'''. Den første folketelling i Norge ble holdt i [[1769]]. Listene består av summariske talloppgaver for hvert sogn. Personlister finnes bare for noen få distrikter i Trøndelag og Nord-Norge. En del militære er utelatt i tellingen. I 1801 kom den første folketelling som omfattet samtlige personer i by og bygd. Hver persons navn er oppgitt, vedkommendes alder, sivilstatus og yrke. Personene er ført gårdvis på landet, og i byene etter rodenummer, gatenavn o.a. I [[1815]] og senere hvert tiår til [[1855]] ble det holdt summariske f., i 1815 med tall for hvert sogn, senere med tall festet til den enkelte matrikkelgård. [[Folketellingen 1865]] registrerer igjen samtlige personer ved navn, og er ellers innrettet omtrent som i 1801. I tillegg tar den med fødested og fraværende personer. I [[folketellingen 1875]] ble alder byttet ut med fødselsår. Nye folketellinger ble holdt 1891, 1900 og deretter hvert tiår. Alle har personnavn. Folketellingene 1801–1865, 1891 og annenhver telling senere er i [[Riksarkivet]], de øvrige er fordelt mellom statsarkivene. Nyeste tilgjengelige telling er for tiden [[folketellingen 1900]]. Statistiske bearbeidelser av [[folketellingen 1801]] ff. er publisert av [[Statistisk Sentralbyrå]]. 1801-tellingen er dessuten lagt inn i en database ved Historisk institutt, Universitetet i Bergen, og data derfra er tilgjengelige for offentligheten. 1835–1875 inneholder folketellingslistene også en jordbrukstelling (husdyrhold, utsæd). (Jf. ''[[Leksikon:manntall|manntall]]''.) {{sign|K.J.}}
'''Folketellinger'''. Den første folketelling i Norge ble holdt i [[1769]]. Listene består av summariske talloppgaver for hvert sogn. Personlister finnes bare for noen få distrikter i Trøndelag og Nord-Norge. En del militære er utelatt i tellingen. I 1801 kom den første folketelling som omfattet samtlige personer i by og bygd. Hver persons navn er oppgitt, vedkommendes alder, sivilstatus og yrke. Personene er ført gårdvis på landet, og i byene etter rodenummer, gatenavn og annet. I [[1815]] og senere hvert tiår til [[1855]] ble det holdt summariske folketellinger, i [[1815]] med tall for hvert sogn, senere med tall festet til den enkelte matrikkelgård. [[Folketellingen 1865]] registrerer igjen samtlige personer ved navn, og er ellers innrettet omtrent som i 1801. I tillegg tar den med fødested og fraværende personer. I [[folketellingen 1875]] ble alder byttet ut med fødselsår. Nye folketellinger ble holdt 1891, 1900 og deretter hvert tiår. Alle har personnavn. Folketellingene 1801–1865, [[1891]] og annenhver telling senere er i [[Riksarkivet]], de øvrige er fordelt mellom statsarkivene. Nyeste tilgjengelige telling er for tiden [[folketellingen 1900]]. Statistiske bearbeidelser av [[folketellingen 1801]] Folketellingene er publisert av [[Statistisk Sentralbyrå]]. 1801-tellingen er dessuten lagt inn i en database ved Historisk institutt, Universitetet i Bergen, og data derfra er tilgjengelige for offentligheten. 1835–1875 inneholder folketellingslistene også en jordbrukstelling (husdyrhold, utsæd). (Jf. ''[[Leksikon:manntall|manntall]]''.) {{sign|K.J.}}


{{nhl}}
{{nhl}}