Leksikon:Forordning: Forskjell mellom sideversjoner

Leksikon:Forordning (vis kilde)

Sideversjonen fra 28. aug. 2008 kl. 19:14

314 byte lagt til , 28. aug. 2008

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

291 440

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Forordning, I. Fra Christian IV’s tid (1588–
+'''Forordning''',
-) dss. lov. I enevoldstiden (1660–1814) var f. en av mange betegnelser som ble brukt om lover eller rettsforskrifter av allmenn gyldighet utstedt i kongens eget navn og under hans segl. Anordning, åpent brev, reglement, fundats, bekjentgjørelse ble brukt i samme betydning, også mandat, patent, plakat, oktroi (s.d.), resolusjon forekom brukt om allmenne lovforskrifter. Da den eneveldige konges lovgivningsmyndighet ikke var bundet til en enkelt form, kunne disse o. fl. nevninger brukes om hverandre.
-II. Kgl. lover kunne også kunngjøres i brev fra et regjeringskollegium. Slike kollegiebrev kunne kalles anordning, f., plakater, promemoria m.m. Anordning forekom også om kgl. bestemmelser som angikk enkeltpersoner. I Norge ble a. etter 1814 bare brukt om provisoriske a., som kongen iflg. Grl. § 17 kunne gi om handel, toll, næringsliv og politi. Disse måtte imidlertid ikke stride mot Stortingets lover og gjaldt bare til neste storting.
+'''I'''. Fra [[Christian IV]]’s tid (1588–1648) dss. lov. I [[enevoldstiden]] (1660–1814) var forordning en av mange betegnelser som ble brukt om lover eller rettsforskrifter av allmenn gyldighet utstedt i kongens eget navn og under hans segl. ''Anordning'', ''åpent brev'', ''reglement'', ''fundats'', ''bekjentgjørelse'' ble brukt i samme betydning, også ''mandat'', ''patent'', ''plakat'', ''[[Leksikon:oktroi|oktroi]]'' (s.d.), resolusjon forekom brukt om allmenne lovforskrifter. Da den eneveldige konges lovgivningsmyndighet ikke var bundet til en enkelt form, kunne disse o. fl. nevninger brukes om hverandre.
-III. Patent ble mer spesielt brukt om åpne brev som bekreftet eller anerkjente en rettighet (både for en eller flere personer/institusjoner, f.eks. befordrings-p.), eller kunngjorde en høytidelig off. begivenhet. Til enkeltpersoner betegnet p. gjerne et dokument som bevitnet at innehaveren var i besittelse av en bestemt stilling, f.eks. offisers-p., eller var berettiget til å drive en bestemt virksomhet, skipsp.
+'''II'''. Kgl. lover kunne også kunngjøres i brev fra et regjeringskollegium. Slike kollegiebrev kunne kalles ''anordning'', ''forordning'', ''plakater'', ''promemoria'' m.m. Anordning forekom også om kgl. bestemmelser som angikk enkeltpersoner. I Norge ble anordning etter 1814 bare brukt om provisoriske anordninger, som kongen iflg. Grl. § 17 kunne gi om handel, toll, næringsliv og politi. Disse måtte imidlertid ikke stride mot [[Stortinget]]s lover og gjaldt bare til neste storting.
-IV. Plakat ble også brukt om bekjentgjørelser av påbud/forbud fra lavere myndighetsinstanser, f.eks. rådstuep., utstedt av magistraten. (Se reskript, jf. også recess.) S.I.
+'''III'''. ''Patent'' ble mer spesielt brukt om åpne brev som bekreftet eller anerkjente en rettighet (både for en eller flere personer/institusjoner, f.eks. befordringspatent), eller kunngjorde en høytidelig off. begivenhet. Til enkeltpersoner betegnet patent gjerne et dokument som bevitnet at innehaveren var i besittelse av en bestemt stilling, f.eks. offiserspatent, eller var berettiget til å drive en bestemt virksomhet, skipspatent.
+'''IV'''. ''Plakat'' ble også brukt om bekjentgjørelser av påbud/forbud fra lavere myndighetsinstanser, f.eks. rådstueplakat, utstedt av magistraten. (Se ''[[Leksikon:reskript|reskript]]'', jf. også ''[[Leksikon:recess|recess]]''.) {{sign|S.I.}}
 {{nhl}}
+[[Kategori:Offentlig forvaltning|{{PAGENAME}}]]
+[[Kategori:Lover|{{PAGENAME}}]]