Leksikon:Generalprokurørembetet: Forskjell mellom sideversjoner

Generalprokurørembetet ble opprettet i 1661 (jf. instr. av 16. feb. d.å. Aarsberetn. G. Arch. II s. 165ff.) som ledd i et større arbeid for  å reformere styret av Danmark-Norge etter innføringen av enevelde året før. Generalprokurørens primære oppgave skulle være å føre tilsyn med de kgl. finansene og se til at statens fordringer kom inn. Således hadde embetet i en tid beslektede oppgaver med generalfiskalene (s.d.), som for øvrig ble underlagt g. G.s myndighetsområde ble imidlertid snart utvidet, slik at han fikk et hovedansvar for å vokte det nyetablerte enevoldsregimets interesser. Av dette ble det avledet mange spesielle plikter.

I 1663 fikk g. sete i høyesterett for å se til at det ikke ble votert mot kongemaktens interesser. G.s rolle som juridisk embetsmann ble i tiden som fulgte stadig sterkere betont. Han ble statens juridiske rådgiver, og han skulle se til at lovverket ikke var inkonsekvent eller hadde alvorlige mangler. G. skulle også føre kontroll med embetsverket, og han kunne fritt kreve de opplysninger han ville i kanselliet, rentekammeret eller andre regjeringskollegier (jf. instr. av 16. feb. 1753, Fogtman V, 1 s. 428f.).

Det ble ikke opprettet noe norsk g. i 1814. Men etter initiativ fra Karl Johan ble C. M. Falsen utnevnt til generalprokurør i 1822. Dette norske g. var modellert etter det dansk-norske g., men hadde også lånt mange trekk fra det svenske justitiekanslerembetet. Embetet, som var tenkt som et monarkisk redskap rettet mot de sterke demokratiske tendensene i norsk politikk, fikk liten betydning. Etter at C. M. Falsen overtok stiftamtmannsembetet i Bergen i 1825, ble det ikke utnevnt noen ny norsk g. S.I.