Leksikon:Generalprokurørembetet: Forskjell mellom sideversjoner

m
Lenket og skrevet forkortelser helt ut.
Ingen redigeringsforklaring
m (Lenket og skrevet forkortelser helt ut.)
 
Linje 1: Linje 1:
'''Generalprokurørembetet''' ble opprettet i [[1661]] (jf. instr. av 16. feb. d.å. ''Aarsberetn. G. Arch.'' II s. 165ff.) som ledd i et større arbeid for  å reformere styret av [[Danmark-Norge]] etter innføringen av enevelde året før. Generalprokurørens primære oppgave skulle være å føre tilsyn med de kgl. finansene og se til at statens fordringer kom inn. Således hadde embetet i en tid beslektede oppgaver med ''[[Leksikon:generalfiskalene|generalfiskalene]]'' (s.d.), som for øvrig ble underlagt generalprokurørembetet. Generalprokurørembetets myndighetsområde ble imidlertid snart utvidet, slik at han fikk et hovedansvar for å vokte det nyetablerte enevoldsregimets interesser. Av dette ble det avledet mange spesielle plikter.
'''Generalprokurørembetet''' ble opprettet i [[1661]] (jamfør instruks av 16. februar det år ''Aarsberetn. G. Arch.'' II s. 165ff.) som ledd i et større arbeid for  å reformere styret av [[Danmark-Norge]] etter innføringen av [[enevelde]] året før. Generalprokurørens primære oppgave skulle være å føre tilsyn med de kongelige finansene og se til at statens fordringer kom inn. Således hadde embetet i en tid beslektede oppgaver med ''[[Leksikon:generalfiskal|generalfiskalene]]'' (se dette), som for øvrig ble underlagt generalprokurørembetet. Generalprokurørembetets myndighetsområde ble imidlertid snart utvidet, slik at han fikk et hovedansvar for å vokte det nyetablerte enevoldsregimets interesser. Av dette ble det avledet mange spesielle plikter.


I [[1663]] fikk generalprokurøren sete i ''[[Leksikon:høyesterett|høyesterett]]'' for å se til at det ikke ble votert mot kongemaktens interesser. Generalprokurørens rolle som juridisk embetsmann ble i tiden som fulgte stadig sterkere betont. Han ble statens juridiske rådgiver, og han skulle se til at lovverket ikke var inkonsekvent eller hadde alvorlige mangler. Generalprokurøren skulle også føre kontroll med embetsverket, og han kunne fritt kreve de opplysninger han ville i ''[[Leksikon:kanselliet|kanselliet]]'', ''[[Leksikon:rentekammeret|rentekammeret]]'' eller andre regjeringskollegier (jf. instr. av 16. feb. 1753, Fogtman V, 1 s. 428f.).
I [[1663]] fikk generalprokurøren sete i ''[[Leksikon:høyesterett|høyesterett]]'' for å se til at det ikke ble votert mot kongemaktens interesser. Generalprokurørens rolle som juridisk embetsmann ble i tiden som fulgte stadig sterkere betont. Han ble statens juridiske rådgiver, og han skulle se til at lovverket ikke var inkonsekvent eller hadde alvorlige mangler. Generalprokurøren skulle også føre kontroll med embetsverket, og han kunne fritt kreve de opplysninger han ville i ''[[Leksikon:kanselliet|kanselliet]]'', ''[[Leksikon:rentekammeret|rentekammeret]]'' eller andre regjeringskollegier (jamfør instruks av 16. februar 1753, Fogtman V, 1 s. 428f.).


Det ble ikke opprettet noe norsk generalprokurørembete i 1814. Men etter initiativ fra [[Karl Johan]] ble [[C. M. Falsen]] utnevnt til generalprokurør i [[1822]]. Dette norske generalprokurørembetet var modellert etter det dansk-norske generalprokurørembetet, men hadde også lånt mange trekk fra det svenske justitiekanslerembetet. Embetet, som var tenkt som et monarkisk redskap rettet mot de sterke demokratiske tendensene i norsk politikk, fikk liten betydning. Etter at C. M. Falsen overtok stiftamtmannsembetet i Bergen i 1825, ble det ikke utnevnt noen ny norsk generalprokurør. {{sign|S.I.}}
Det ble ikke opprettet noe norsk generalprokurørembete i [[1814]]. Men etter initiativ fra [[Karl Johan]] ble [[C. M. Falsen]] utnevnt til generalprokurør i [[1822]]. Dette norske generalprokurørembetet var modellert etter det dansk-norske generalprokurørembetet, men hadde også lånt mange trekk fra det svenske justitiekanslerembetet. Embetet, som var tenkt som et monarkisk redskap rettet mot de sterke demokratiske tendensene i norsk politikk, fikk liten betydning. Etter at C. M. Falsen overtok [[amtmann|stiftamtmannsembetet]] i [[Bergen]] i [[1825]], ble det ikke utnevnt noen ny norsk generalprokurør. {{sign|S.I.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756

redigeringer