Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
(Ny side: Gjerd (gno. ger∂, gjor∂ f.). I. I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte ...) |
m (Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''») |
||
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Gjerd ( | {{allmenning|Gjengjerden 1514}} | ||
'''Gjerd''' ([[norrønt]] ''gerð'', ''gjorð'' ''[[grammatisk kjønn|f.]]''). | |||
'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på [[1500-tallet]] i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, for eksempel [[Leksikon:smør-gjerd|smør-gjerd]] og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i [[1568]] ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover [[1500-tallet]] ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift. | |||
Gjerd og gjen-gjerd var egentlig en avløsning av kongens veitslerett, det vil si hans rett til underhold for seg og sitt følge når han reiste gjennom landet, en økonomisk ytelse som kan føres så langt tilbake som vi kan følge [[rikskongedømmet]], og i enkelte landsdeler trolig enda lenger (se ''[[Leksikon:utskyld|utskyld]]''). Mest kjent er de gjen-gjerd som ble skrevet ut i [[Christian II]].s tid, for [[Østlandet]] i [[1514]] (''NRJ'' I s. 129), og for [[Bergenhus len]] i [[1519]]/[[1520|20]] (''NRJ'' II s. 552) og flere ganger i de følgende år (''NRJ'' III s. 629, 644, 650-51). Fra oppkrevingen av gjen-gjerd på Østlandet i 1514 er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosettingshistorien i området. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten. | |||
II. I Sunn- og Nordhordland, Ytre Sogn og i Sunnfjord var | Denne måten å utligne skatten på var etter dansk mønster, hvor slike grupperinger i «læg», hos oss fornorsket til [[Leksikon:legd|legd]], ble tatt i bruk allerede tidlig på [[1300-tallet]]. I Norge kaltes disse skattekretsene også ''gjerd'' eller ''gjerdmenn''. Legdsprinsippet, som ble introdusert i forbindelse med oppebørselen, kom senere til å få stor betydning for organiseringen av fattigstell og hærvesen i Norge. | ||
'''II.''' I [[Sunnhordland|Sunn-]] og [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]] og i [[Sunnfjord]] var gjerd eller gjerdpenger fra [[1661]] betegnelse på en årviss avgift til Bergenhus (en ''[[Leksikon:jordebokskatt|jordebokskatt]]'', se dette). Den ble utlignet på ''[[Leksikon:landskylda|landskylda]]'' med 12 [[skilling|sk.]] per [[Leksikon:laup|laup]] smør. {{sign|S.I.}}/{{sign|H.W.}} | |||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:Avgifter|{{PAGENAME}}]] |