Leksikon:Gjerd: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»
m (Lenket og skrevet forkortelser helt ut.)
m (Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Gjerd''' ({{gno.}} ''ger∂'', ''gjor∂'' {{f.}}).  
{{allmenning|Gjengjerden 1514}}
'''Gjerd''' ([[norrønt]] ''gerð'', ''gjorð'' ''[[grammatisk kjønn|f.]]'').  


'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på [[1500-tallet]] i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, for eksempel [[Leksikon:smør-gjerd|smør-gjerd]] og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i [[1568]] ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover [[1500-tallet]] ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.
'''I.''' I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på [[1500-tallet]] i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, for eksempel [[Leksikon:smør-gjerd|smør-gjerd]] og ''gjen-gjerd''. Ennå så sent som i [[1568]] ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover [[1500-tallet]] ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.
Linje 7: Linje 8:
Denne måten å utligne skatten på var etter dansk mønster, hvor slike grupperinger i «læg», hos oss fornorsket til [[Leksikon:legd|legd]], ble tatt i bruk allerede tidlig på [[1300-tallet]]. I Norge kaltes disse skattekretsene også ''gjerd'' eller ''gjerdmenn''. Legdsprinsippet, som ble introdusert i forbindelse med oppe­­børselen, kom senere til å få stor betydning for ­organiseringen av fattigstell og hærvesen i Norge.  
Denne måten å utligne skatten på var etter dansk mønster, hvor slike grupperinger i «læg», hos oss fornorsket til [[Leksikon:legd|legd]], ble tatt i bruk allerede tidlig på [[1300-tallet]]. I Norge kaltes disse skattekretsene også ''gjerd'' eller ''gjerdmenn''. Legdsprinsippet, som ble introdusert i forbindelse med oppe­­børselen, kom senere til å få stor betydning for ­organiseringen av fattigstell og hærvesen i Norge.  


'''II.''' I [[Sunnhordland|Sunn-]] og [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]] og i [[Sunnfjord]] var gjerd eller gjerdpenger fra [[1661]] betegnelse på en årviss avgift til Bergenhus (en ''[[Leksikon:jordebokskatt|jordebokskatt]]'', se dette). Den ble utlignet på ''[[Leksikon:landskylda|landskylda]]'' med 12 {{sk.}} per [[Leksikon:laup|laup]] smør. {{sign|S.I.}}/{{sign|H.W.}}
'''II.''' I [[Sunnhordland|Sunn-]] og [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]] og i [[Sunnfjord]] var gjerd eller gjerdpenger fra [[1661]] betegnelse på en årviss avgift til Bergenhus (en ''[[Leksikon:jordebokskatt|jordebokskatt]]'', se dette). Den ble utlignet på ''[[Leksikon:landskylda|landskylda]]'' med 12 [[skilling|sk.]] per [[Leksikon:laup|laup]] smør. {{sign|S.I.}}/{{sign|H.W.}}


{{nhl}}
{{nhl}}


[[Kategori:Avgifter|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Avgifter|{{PAGENAME}}]]
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer