Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»
m (Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''») |
m (Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''») |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I nyere tid, kanskje også i [[senmiddelalderen]], ble kjoner her bygd i to etasjer. Den lave underetasjen inneholdt bare ovnen, som kunne ha forskjellige utforminger. Etasjeskillet besto av åser som bar et grissent lag av spildrer ((kjone)spile) eller et lag gjennomhullete fjøler. Over dette lå et teppe vevd av tagl (kjoneklede, ''[[grammatisk kjønn|n.]]'', (kjone)håre, ''f.''), som maltet (kornet) ble bredt ut over. Prinsippet for tørkingen var at varm luft, og som regel også røyk, strømmet gjennom maltlaget; røyken hadde innvirkning på ølsmaken. I [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] var overetasjen oftest videre enn underetasjen. Veggene i underetasjen ble fortsatt et stykke opp over etasjeskillet og dannet vegger i en tømret kiste med bunn av spiler og kjoneklede. Rundt kisten ble det dermed plass til en gang, hvor en kunne stå under arbeidet. | I nyere tid, kanskje også i [[senmiddelalderen]], ble kjoner her bygd i to etasjer. Den lave underetasjen inneholdt bare ovnen, som kunne ha forskjellige utforminger. Etasjeskillet besto av åser som bar et grissent lag av spildrer ((kjone)spile) eller et lag gjennomhullete fjøler. Over dette lå et teppe vevd av tagl (kjoneklede, ''[[grammatisk kjønn|n.]]'', (kjone)håre, ''f.''), som maltet (kornet) ble bredt ut over. Prinsippet for tørkingen var at varm luft, og som regel også røyk, strømmet gjennom maltlaget; røyken hadde innvirkning på ølsmaken. I [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] var overetasjen oftest videre enn underetasjen. Veggene i underetasjen ble fortsatt et stykke opp over etasjeskillet og dannet vegger i en tømret kiste med bunn av spiler og kjoneklede. Rundt kisten ble det dermed plass til en gang, hvor en kunne stå under arbeidet. | ||
'''II'''. Langs kysten fra Vest-Agder og nordover hadde tørkeinnretninger som virket etter kjoneprinsippet mange betegnelser: ''malttarre'', ''f.'', eller ''tarrehus'' ([[Jæren]]), ''kjølle''/''kjølne''/''kylle'', ''f.'' ([[Ryfylke]], [[Sunnhordland]], [[Sunnmøre]], [[Trøndelag]]), ''hære'', ''f.'' (særlig [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]], [[Sunnfjord]]), ''harpe'', ''f.'' ([[Samnanger]]), ''tonn''/''todn'', | '''II'''. Langs kysten fra Vest-Agder og nordover hadde tørkeinnretninger som virket etter kjoneprinsippet mange betegnelser: ''malttarre'', ''f.'', eller ''tarrehus'' ([[Jæren]]), ''kjølle''/''kjølne''/''kylle'', ''f.'' ([[Ryfylke]], [[Sunnhordland]], [[Sunnmøre]], [[Trøndelag]]), ''hære'', ''f.'' (særlig [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]], [[Sunnfjord]]), ''harpe'', ''f.'' ([[Samnanger]]), ''tonn''/''todn'', ''[[grammatisk kjønn|m.]]'' ([[norrønt]] ''gorn'', ''m.''; [[Hordaland]], [[Sogn]]), ''sonn'', ''m.'' (Trøndelag), ''hekke'', ''f.'' ([[Namdalen]] og nordover). Disse tørkeinnretningene krevde som regel ikke en særskilt bygning, men ble satt opp i tilknytning til ildstedet i ''[[Leksikon:eldhuset|eldhuset]]'', smia eller stua. (O. Nordland: Brewing and Beer s. 22–36; ''Norske mylnor og kvernar'' II s. 36–77; I. Talve: ''Bastu och torkhus'' s. 238–282.) {{sign|H.W.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||