Leksikon:Kjone: Forskjell mellom sideversjoner

'''Kjone''', ''kjølne'', {{f.}} ({{gno.}} ''kylna'', f.).  

I nyere tid, kanskje også i [[senmiddelalderen]], ble kjoner her bygd i 2 etasjer. Den lave underetasjen ­inneholdt bare ovnen, som kunne ha forskjellige utforminger. Etasjeskillet besto av åser som bar et grissent lag av spildrer ((kjone)spile) eller et lag ­gjennomhullete fjøler. Over dette lå et teppe vevd av tagl (kjoneklede, {{n.}}, (kjone)håre, f.), som maltet ­(kornet) ble bredt ut over. Prinsippet for tørkingen var at varm luft, og som regel også røyk, strømmet gjennom maltlaget; røyken hadde innvirkning på ølsmaken. I [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] var overetasjen oftest videre enn underetasjen. Veggene i underetasjen ble fortsatt et stykke opp over etasjeskillet og dannet vegger i en tømret kiste med bunn av spiler og kjoneklede. Rundt ­kisten ble det dermed plass til en gang, hvor en kunne stå under arbeidet.

'''II'''. Langs kysten fra Vest-Agder og nordover hadde tørkeinnretninger som virket etter kjoneprinsippet mange betegnelser: ''malttarre'', f., eller ''tarrehus'' ([[Jæren]]), ''kjølle''/''kjølne''/''kylle'', f. ([[Ryfylke]], [[Sunnhordland]], [[Sunnmøre]], [[Trøndelag]]), ''hære'', f. (særlig [[Nordhordland]], [[Ytre Sogn]], [[Sunnfjord]]), ''harpe'', f. ([[Samnanger]]), ''tonn''/''todn'', {{m.}} ({{gno.}} ''qorn'', m.; [[Hordaland]], [[Sogn]]), ''sonn'', m. (Trøndelag), ''hekke'', f. ([[Namdalen]] og nordover). Disse tørkeinnretningene krevde som regel ikke en særskilt bygning, men ble satt opp i tilknytning til ildstedet i ''[[Leksikon:eldhuset|eldhuset]]'', smia eller stua. (O. Nordland: Brewing and Beer s. 22–36; ''Norske mylnor og kvernar'' II s. 36–77; I. Talve: ''Bastu och torkhus'' s. 238–282.) {{sign|H.W.}}

[[Kategori:Bygningstyper|{{PAGENAME}}]]

 

[[Kategori:Landbruk|{{PAGENAME}}]]