291 440
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kjone''', ''kjølne'', {{f.}} ({{gno.}} ''kylna'', f.). | '''Kjone''', ''kjølne'', {{f.}} ({{gno.}} ''kylna'', f.). | ||
'''I'''. På [[Østlandet]], hovedsakelig i traktene rundt | '''I'''. På [[Østlandet]], hovedsakelig i traktene rundt [[Oslofjorden]], var kjone betegnelse på et laftet tørkehus. Det ble regelmessig brukt til tørking av malt, ofte også av korn og lin. Kjoner kom i bruk etter engelsk mønster i [[vikingtiden]] eller litt senere. | ||
I nyere tid, kanskje også i [[senmiddelalderen]], ble kjoner her bygd i 2 etasjer. Den lave underetasjen inneholdt bare ovnen, som kunne ha forskjellige utforminger. Etasjeskillet besto av åser som bar et grissent lag av spildrer ((kjone)spile) eller et lag gjennomhullete fjøler. Over dette lå et teppe vevd av tagl (kjoneklede, {{n.}}, (kjone)håre, f.), som maltet (kornet) ble bredt ut over. Prinsippet for tørkingen var at varm luft, og som regel også røyk, strømmet gjennom maltlaget; røyken hadde innvirkning på ølsmaken. I [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] var overetasjen oftest videre enn underetasjen. Veggene i underetasjen ble fortsatt et stykke opp over etasjeskillet og dannet vegger i en tømret kiste med bunn av spiler og kjoneklede. Rundt kisten ble det dermed plass til en gang, hvor en kunne stå under arbeidet. | I nyere tid, kanskje også i [[senmiddelalderen]], ble kjoner her bygd i 2 etasjer. Den lave underetasjen inneholdt bare ovnen, som kunne ha forskjellige utforminger. Etasjeskillet besto av åser som bar et grissent lag av spildrer ((kjone)spile) eller et lag gjennomhullete fjøler. Over dette lå et teppe vevd av tagl (kjoneklede, {{n.}}, (kjone)håre, f.), som maltet (kornet) ble bredt ut over. Prinsippet for tørkingen var at varm luft, og som regel også røyk, strømmet gjennom maltlaget; røyken hadde innvirkning på ølsmaken. I [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] var overetasjen oftest videre enn underetasjen. Veggene i underetasjen ble fortsatt et stykke opp over etasjeskillet og dannet vegger i en tømret kiste med bunn av spiler og kjoneklede. Rundt kisten ble det dermed plass til en gang, hvor en kunne stå under arbeidet. | ||