Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
m
forkortelse
(forkortelse) |
m (forkortelse) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Klosterlen'''. Flere klostre ble etter reformasjonen bevart som egne godssamlinger og som sådanne utdelt som len. Til forskjell fra de «vanlige» lenene omfattet klosterlen normalt ikke et samlet område, men besto av spredte godsparter fordelt over større distrikter. Klosterlenenes struktur medførte at flere av dem periodevis ble innlemmet i hovedlenene. Eksempelvis lå Dragsmark klosterlen en tid under [[Båhuslen|Båhus len]], Lyse klosterlen under [[Bergenhus len|Bergenhus]], Nonnekloster både under Akershus og Båhus, og Reins klosterlen under [[Trondhjemhus]]. Foruten disse midlertidige sammenslåingene ble flere klostergods slått sammen til permanente lensenheter, og enkelte klostre kom til å danne egne len sammen med større og mindre distrikter. [[Tautra kloster]] gikk således inn i Reins klosterlen, Allhelgensgods ble i 1601 lagt under Utstein klosterlen, St. Hans kloster ble slått under Munkeliv klosterlen, Halsnøy klosterlen gikk sammen med [[Hardanger len]], [[Verne kloster]] dannet sammen med Ingedal ''[[Leksikon:skipreide|skipreide]]'' et len (periodevis var også Tune skipreide med), Gimsø kloster ble lagt inn under [[Bratsberg len]] og St. Olavs klostergods gikk opp i [[Tønsberghus len]]. | '''Klosterlen'''. Flere klostre ble etter reformasjonen bevart som egne godssamlinger og som sådanne utdelt som len. Til forskjell fra de «vanlige» lenene omfattet klosterlen normalt ikke et samlet område, men besto av spredte godsparter fordelt over større distrikter. Klosterlenenes struktur medførte at flere av dem periodevis ble innlemmet i hovedlenene. Eksempelvis lå Dragsmark klosterlen en tid under [[Båhuslen|Båhus len]], Lyse klosterlen under [[Bergenhus len|Bergenhus]], Nonnekloster både under [[Akershus klosterlen|Akershus]] og [[Båhus klosterlen|Båhus]], og [[Reins klosterlen]] under [[Trondhjemhus]]. Foruten disse midlertidige sammenslåingene ble flere klostergods slått sammen til permanente lensenheter, og enkelte klostre kom til å danne egne len sammen med større og mindre distrikter. [[Tautra kloster]] gikk således inn i Reins klosterlen, Allhelgensgods ble i 1601 lagt under Utstein klosterlen, St. Hans kloster ble slått under Munkeliv klosterlen, Halsnøy klosterlen gikk sammen med [[Hardanger len]], [[Verne kloster]] dannet sammen med Ingedal ''[[Leksikon:skipreide|skipreide]]'' et len (periodevis var også Tune skipreide med), Gimsø kloster ble lagt inn under [[Bratsberg len]] og St. Olavs klostergods gikk opp i [[Tønsberghus len]]. | ||
Klosterlen var underordnede len, det vil si at de var tillagt mindre betydning i forvaltningen enn de større lenene, først og fremst hovedlenene, og var dels underlagt hovedlenenes administrasjon. Dette gjaldt | Klosterlen var underordnede len, det vil si at de var tillagt mindre betydning i forvaltningen enn de større lenene, først og fremst hovedlenene, og var dels underlagt hovedlenenes administrasjon. Dette gjaldt blant annet [[oppebørsel]] av skatter, som ble foretatt av hovedlenets fogder. Skattene fra klosterlen ble også innført i hovedlenets regnskap. Men forholdet mellom klosterlen og hovedlenet er uklart; det har sikkert også vært under stadig forandring. | ||
Klosterlenets lensherre sto som de andre lensherrene direkte under kongen, men residerte sjelden i lenet, da disse godslenene gjerne ble gitt som lønn til fortjente «politikere» i København eller Norge, som hadde andre og viktigere oppgaver å vareta enn det å bestyre slike smålen. Som eksempel kan det norske ''[[Leksikon:kansler|kanslerembetet]]'' nevnes; Mariakirkens prosti, som etter reformasjonen var redusert til en godssamling, ble perpetuert som et len tillagt kanslerembetet, enkelte kanslere ble også forlent med Nonnekloster og andre klosterlen sønnafjells og nordafjells. | Klosterlenets lensherre sto som de andre lensherrene direkte under kongen, men residerte sjelden i lenet, da disse godslenene gjerne ble gitt som lønn til fortjente «politikere» i København eller Norge, som hadde andre og viktigere oppgaver å vareta enn det å bestyre slike smålen. Som eksempel kan det norske ''[[Leksikon:kansler|kanslerembetet]]'' nevnes; Mariakirkens prosti, som etter reformasjonen var redusert til en godssamling, ble perpetuert som et len tillagt kanslerembetet, enkelte kanslere ble også forlent med Nonnekloster og andre klosterlen sønnafjells og nordafjells. | ||