Leksikon:Kongeloven: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»)
 
Linje 1: Linje 1:
'''[[Leksikon:Kongeloven|Kongeloven]]''' ({{lat.}} ''lex regia'') kalles den loven som dannet rettsgrunnlaget for det dansk-norske eneveldets forfatning. Loven forelå ferdig i 1665/66; den nøyaktige dato er ikke helt sikker, men loven ble muligens underskrevet av kongen den 14. november 1665. Kongeloven ble hemmeligholdt den første tiden etter utstedelsen. Først i 1669 ble den beseglet, og året etter ble den opplest under [[Christian V]].s kroning. Deler av Kongeloven ble tatt inn i [[C.5. no. lov|Christian Vs danske og norske lover]], men en fullstendig offentliggjørelse av loven fant først sted i 1709. Kongeloven er sannsynligvis konsipert av [[Frederik III|Frederik IIIs]] ­daværende kanselli­sekretær Peder Schumacher, senere adlet som ­greve til Griffenfeldt. Loven er et av de mest radikale og konsekvente uttrykk for den absolut­tistiske fyrstemakt som noen gang har sett dagens lys i Europa.
'''[[Leksikon:Kongeloven|Kongeloven]]''' ([[latin]] ''lex regia'') kalles den loven som dannet rettsgrunnlaget for det dansk-norske eneveldets forfatning. Loven forelå ferdig i 1665/66; den nøyaktige dato er ikke helt sikker, men loven ble muligens underskrevet av kongen den 14. november 1665. Kongeloven ble hemmeligholdt den første tiden etter utstedelsen. Først i 1669 ble den beseglet, og året etter ble den opplest under [[Christian V]].s kroning. Deler av Kongeloven ble tatt inn i [[C.5. no. lov|Christian Vs danske og norske lover]], men en fullstendig offentliggjørelse av loven fant først sted i 1709. Kongeloven er sannsynligvis konsipert av [[Frederik III|Frederik IIIs]] ­daværende kanselli­sekretær Peder Schumacher, senere adlet som ­greve til Griffenfeldt. Loven er et av de mest radikale og konsekvente uttrykk for den absolut­tistiske fyrstemakt som noen gang har sett dagens lys i Europa.


Foruten generelle betraktninger om konge­dømmet og dets plass i stat og samfunn inne­holder loven bestemmelser om kongearvefølgen, ordningen av formynderstyre, kroningen, rikets udelelighet med mere.
Foruten generelle betraktninger om konge­dømmet og dets plass i stat og samfunn inne­holder loven bestemmelser om kongearvefølgen, ordningen av formynderstyre, kroningen, rikets udelelighet med mere.