291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin») |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kongeloven''' ( | '''[[Leksikon:Kongeloven|Kongeloven]]''' ([[latin]] ''lex regia'') kalles den loven som dannet rettsgrunnlaget for det dansk-norske eneveldets forfatning. Loven forelå ferdig i 1665/66; den nøyaktige dato er ikke helt sikker, men loven ble muligens underskrevet av kongen den 14. november 1665. Kongeloven ble hemmeligholdt den første tiden etter utstedelsen. Først i 1669 ble den beseglet, og året etter ble den opplest under [[Christian V]].s kroning. Deler av Kongeloven ble tatt inn i [[C.5. no. lov|Christian Vs danske og norske lover]], men en fullstendig offentliggjørelse av loven fant først sted i 1709. Kongeloven er sannsynligvis konsipert av [[Frederik III|Frederik IIIs]] daværende kansellisekretær Peder Schumacher, senere adlet som greve til Griffenfeldt. Loven er et av de mest radikale og konsekvente uttrykk for den absoluttistiske fyrstemakt som noen gang har sett dagens lys i Europa. | ||
Foruten generelle betraktninger om kongedømmet og dets plass i stat og samfunn inneholder loven bestemmelser om kongearvefølgen, ordningen av formynderstyre, kroningen, rikets udelelighet | Foruten generelle betraktninger om kongedømmet og dets plass i stat og samfunn inneholder loven bestemmelser om kongearvefølgen, ordningen av formynderstyre, kroningen, rikets udelelighet med mere. | ||
Det dansk-norske eneveldets forfatning var ikke fastslått en gang for alle med utferdigelsen av Kongeloven. Et viktig forfatningsrettslig tillegg ble skapt gjennom den forvaltningsordning som utviklet seg i tiden etter 1660. Den sedvanerettslige utvikling utgjorde en viktig modifiserende faktor på Kongelovens radikale enevelde. (Jf. ''[[Leksikon:tronfølge|Enervoldsarveregjeringsakten, tronfølge II]]''.) {{sign|S.I.}} | Det dansk-norske eneveldets forfatning var ikke fastslått en gang for alle med utferdigelsen av Kongeloven. Et viktig forfatningsrettslig tillegg ble skapt gjennom den forvaltningsordning som utviklet seg i tiden etter 1660. Den sedvanerettslige utvikling utgjorde en viktig modifiserende faktor på Kongelovens radikale enevelde. (Jf. ''[[Leksikon:tronfølge|Enervoldsarveregjeringsakten, tronfølge II]]''.) {{sign|S.I.}} | ||