Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Lenket, rettet og skrevet forkotelser helt ut.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kontoret''' kaltes hanseatenes organisasjon på Bryggen i Bergen. Det ble opprettet ved midten av 1300-tallet og endelig nedlagt først i 1760-årene. Tilsvarende hansekontorer fantes i Brügge, London og Novgorod. Mindre betydningsfulle hanseatiske handelsstasjoner ble kalt ''[[Leksikon:faktorier|faktorier]]''. Kontoret i Bergen ble et effektivt organ for fremme av hanseatiske interesser i Norge helt fram til slutten av 1500-tallet. Grunnlaget for hanseatenes sterke stilling i norsk økonomi i senmiddelalderen var herredømmet over importen av korn fra østersjølandene og eksporten av norsk tørrfisk. | '''Kontoret''' kaltes hanseatenes organisasjon på [[Bryggen i Bergen]]. Det ble opprettet ved midten av 1300-tallet og endelig nedlagt først i [[1760-årene]]. Tilsvarende hansekontorer fantes i Brügge, London og Novgorod. Mindre betydningsfulle hanseatiske handelsstasjoner ble kalt ''[[Leksikon:faktorier|faktorier]]''. Kontoret i Bergen ble et effektivt organ for fremme av hanseatiske interesser i Norge helt fram til slutten av [[1500-tallet]]. Grunnlaget for hanseatenes sterke stilling i norsk økonomi i senmiddelalderen var herredømmet over importen av korn fra østersjølandene og eksporten av norsk [[tørrfisk]]. | ||
Mellom de tyske kjøpmennene i Bergen og fiskerbefolkningen i Nord-Norge besto det et gjensidig avhengighetsforhold basert på hanseatenes kreditt og fiskernes leveranser av tørrfisk. Dette forholdet ble gradvis oppløst ut gjennom 1500-årene, da det bergenske borgerskapet tok over de tyske kjøpmennenes forhold til de nordnorske fiskerne, samtidig som dansk-norske myndigheter maktet å bryte hanseatenes maktstilling. Med hanseforbundets oppløsning i 1630 var for lengst Kontorets storhetstid over. Langt på vei oppnådde hanseatene i Bergen ekstraterritorialitet i senmiddelalderen, det vil si administrativ og rettslig uavhengighet i forhold til norske myndigheter for Kontoret og kontorets folk. Blant annet utøvde hanseatiske myndigheter vedtektsmyndighet i Bergen (''NglL'' 2.r. I-II). Kontoret ble styrt av en gruppe ''[[Leksikon:oldermenn|oldermenn]]'', ved slutten av 1300-tallet seks stk., senere to, sammen med et utvalg av 18 kjøpmenn, såkalte ''[[Leksikon:akteiner|akteiner]]''. Sammen med oldermennene og kontorets sekretær utgjorde de kontorets råd. Forsamlingen av alle kjøpmenn kaltes «die Morgensprache». Kontoret var igjen delt inn i enkeltgårder, som var inndelt etter stuer i såkalte «Gesellschaften» eller «societeter» under ledelse av en husbond. Også sosialt forsøkte hanseatene å isolere seg fra det omliggende bergenske samfunn idet det var forbud mot ekteskap mellom Kontorets folk, inklusive tilreisende hansekjøpmenn, og norske kvinner. Også denne sosiale eksklusiviteten gikk i oppløsning etter reformasjonen. {{sign|S.I.}} | Mellom de tyske kjøpmennene i Bergen og fiskerbefolkningen i [[Nord-Norge]] besto det et gjensidig avhengighetsforhold basert på hanseatenes kreditt og fiskernes leveranser av tørrfisk. Dette forholdet ble gradvis oppløst ut gjennom 1500-årene, da det bergenske borgerskapet tok over de tyske kjøpmennenes forhold til de nordnorske fiskerne, samtidig som dansk-norske myndigheter maktet å bryte hanseatenes maktstilling. Med hanseforbundets oppløsning i [[1630]] var for lengst Kontorets storhetstid over. Langt på vei oppnådde hanseatene i Bergen ekstraterritorialitet i [[senmiddelalderen]], det vil si administrativ og rettslig uavhengighet i forhold til norske myndigheter for Kontoret og kontorets folk. Blant annet utøvde hanseatiske myndigheter vedtektsmyndighet i Bergen (''NglL'' 2.r. I-II). Kontoret ble styrt av en gruppe ''[[Leksikon:oldermenn|oldermenn]]'', ved slutten av 1300-tallet seks stk., senere to, sammen med et utvalg av 18 kjøpmenn, såkalte ''[[Leksikon:akteiner|akteiner]]''. Sammen med oldermennene og kontorets sekretær utgjorde de kontorets råd. Forsamlingen av alle kjøpmenn kaltes «die Morgensprache». Kontoret var igjen delt inn i enkeltgårder, som var inndelt etter stuer i såkalte «Gesellschaften» eller «societeter» under ledelse av en husbond. Også sosialt forsøkte hanseatene å isolere seg fra det omliggende bergenske samfunn idet det var forbud mot ekteskap mellom Kontorets folk, inklusive tilreisende hansekjøpmenn, og norske kvinner. Også denne sosiale eksklusiviteten gikk i oppløsning etter [[reformasjonen]]. {{sign|S.I.}} | ||
Fra | Fra cirka 1550 begynte som nevnt oppløsningen av Kontoret. Handelsstuene ble solgt til norske borgere (den siste i [[1766]]), og organisasjonen ble helt avviklet. De norske borgerne følte også behovet for en lignende sammenslutning, og i [[1739]] kom det såkalte ''kontorske program'', som var en rent merkantil sammenslutning med avtale om priser, handelskutymer med videre. Dette gikk over i ''Det norske kontor'', også kalt ''Det tyske'' eller ''Det nordiske kontor'', med reglement approbert av kongen 7. oktober [[1754]]. Dette kontoret eksisterte nesten uendret til [[1867]], og ble endelig oppløst i [[1899]]. {{sign|H.D.B.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} |