Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»
(Fjernet overordnet kategori) |
m (Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''») |
||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Løe''', | '''Løe''', ''[[grammatisk kjønn|f.]]'' ([[norrønt]] ''hlaða'' f.), oppbevaringshus for høy og utresket korn, på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]] kalt ''låve''. Over det meste av landet var løe en tømret bygning (jamfør ''[[Leksikon:laftehus|laftehus]]''), men på [[Vestlandet]] var den normalt stavbygd (se ''[[Leksikon:stavbygging|stavbygging]]''), og i [[Nordland]] forekom løer i skjelterverk (se ''[[Leksikon:skjelterhus|skjelterhus]]''). | ||
En vanlig løetype var par-løen, som hadde tredelt grunnplan. I midtrommet, som kaltes låve, ''treskelåve'', ble som regel kornet tresket. På hver side av låven var det et rom for avlingen, åpent fra bakken til mønet, kalt golv, | En vanlig løetype var par-løen, som hadde tredelt grunnplan. I midtrommet, som kaltes låve, ''treskelåve'', ble som regel kornet tresket. På hver side av låven var det et rom for avlingen, åpent fra bakken til mønet, kalt golv, ''[[grammatisk kjønn|n.]]'', på Østlandet, stål, ''[[grammatisk kjønn|n.]]'', nordafjells, og brot, n., eller tuft, f., på Vestlandet. Avlingen ble oftest ført inn på låven og derfra gjennom en åpning (''låveglugge'') i sideveggen (''låvebrik'', f.) inn i golvet. Tømrede løer har i nyere tid som regel hatt et rom under låven (''underlåve''), og kjørebru opp til låven. Underlåven kunne blant annet være brukt som stall. | ||
Bruken av golvene varierte. Der løen skulle romme både høy og korn, ble det enten lagt høy i bunnen og korn over, eller høy og korn fikk hvert sitt golv. Under større forhold ble hvert kornslag plassert i golv for seg. | Bruken av golvene varierte. Der løen skulle romme både høy og korn, ble det enten lagt høy i bunnen og korn over, eller høy og korn fikk hvert sitt golv. Under større forhold ble hvert kornslag plassert i golv for seg. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Par-løer var vanlig på gårder av middels størrelse. Særlig på husmannsplasser var løen som regel mindre og besto ofte av låve (med eventuell underlåve) og ett golv. På større gårder forekom løer med 2 låver og 3 golv og mer. | Par-løer var vanlig på gårder av middels størrelse. Særlig på husmannsplasser var løen som regel mindre og besto ofte av låve (med eventuell underlåve) og ett golv. På større gårder forekom løer med 2 låver og 3 golv og mer. | ||
Særlig i [[Numedal]] hadde løene ofte sval (skåle, | Særlig i [[Numedal]] hadde løene ofte sval (skåle, ''[[grammatisk kjønn|m.]]'') på forsiden foran golvet (golvene). På Østlandets flatbygder var det vanlig med enkle tilbygg av bord (skikuer). | ||
I eldre skriftlige kilder er løene, som andre tømmerhus, ofte karakterisert ved antall tømmervegger (husmanns-løene var femvegget, par-løene seksvegget og så videre). Fra 1700-tallet ble det mer vanlig å telle antall laftepunkter (femvegget = sekslaftet, seksvegget = åttelaftet og så videre). | I eldre skriftlige kilder er løene, som andre tømmerhus, ofte karakterisert ved antall tømmervegger (husmanns-løene var femvegget, par-løene seksvegget og så videre). Fra 1700-tallet ble det mer vanlig å telle antall laftepunkter (femvegget = sekslaftet, seksvegget = åttelaftet og så videre). | ||