Leksikon:Laftehus: Forskjell mellom sideversjoner

m
herkat +
(Ny side: thumb|Femvegget (sekslaftet) laftehus med mønsåstak '''Laftehus''', tømmerhus der stokkene ligger vannrett på hverandre. Formen (tverrsnittet) på stokkene har veks...)
 
m (herkat +)
Linje 4: Linje 4:
Utformingen av laftehodene, dvs. de stokk­endene som stikker ut ved krysningspunktene, har også variert, idet den runde formen, på lokalt varierende tidspunkter, kunne bli avløst av ovale, 6- eller 8-kantede former.
Utformingen av laftehodene, dvs. de stokk­endene som stikker ut ved krysningspunktene, har også variert, idet den runde formen, på lokalt varierende tidspunkter, kunne bli avløst av ovale, 6- eller 8-kantede former.


Sammenføyningen av stokkene i krysningspunktene er kalt laft, n., eller nov, f. (nov ble (blir) ofte brukt også i betydningen hushjørne). Utformingen av laftet endret seg i tidens løp, og bl.a. på grunnlag av laftehoggets form kan det være mulig å foreta en relativ datering av hus innen et område. Også formen på tømmeret og form og lengde på laftehodene kan være til hjelp.
Sammenføyningen av stokkene i krysningspunktene er kalt laft, {{n.}}, eller nov, {{f.}} (nov ble (blir) ofte brukt også i betydningen hushjørne). Utformingen av laftet endret seg i tidens løp, og bl.a. på grunnlag av laftehoggets form kan det være mulig å foreta en relativ datering av hus innen et område. Også formen på tømmeret og form og lengde på laftehodene kan være til hjelp.


Stokkene måtte føye seg tett til hverandre i hele sin lengde. For å oppnå det ble det hogd en fure langs undersiden av stokken, kalt grøyping, medrag, mosefar, mosefelle, mosegrop o.a. Furen rettet seg etter uregelmessigheter i stokken under. Disse ble projisert opp i den overliggende stokken ved hjelp av et redskap som kaltes me, medrag, må, n., e.l. Det ble lagt mose mellom stokkene.
Stokkene måtte føye seg tett til hverandre i hele sin lengde. For å oppnå det ble det hogd en fure langs undersiden av stokken, kalt grøyping, medrag, mosefar, mosefelle, mosegrop o.a. Furen rettet seg etter uregelmessigheter i stokken under. Disse ble projisert opp i den overliggende stokken ved hjelp av et redskap som kaltes me, medrag, må, n., e.l. Det ble lagt mose mellom stokkene.
Linje 14: Linje 14:
I større rom uten himling kunne det være nødvendig å holde veggene i stilling ved hjelp av tverrbjelker som gikk fra veggeband til veggeband (bite, m., rond, f., krone, f., slind, f.) eller fra samhald til samhald (oftest slind, f.). Om taket, se ''[[Leksikon:takkonstruksjon|takkonstruksjon]]''.
I større rom uten himling kunne det være nødvendig å holde veggene i stilling ved hjelp av tverrbjelker som gikk fra veggeband til veggeband (bite, m., rond, f., krone, f., slind, f.) eller fra samhald til samhald (oftest slind, f.). Om taket, se ''[[Leksikon:takkonstruksjon|takkonstruksjon]]''.


I skriftlige kilder fra 1700-tallet og senere er l. ofte karakterisert som sekslaftet, tolvlaftet osv. Det vil si at antall laftepunkter er henholdsvis 6, 12 osv. Tidligere var det vanligere å angi an­­tall tømmervegger (femvegget, seksvegget osv.). {{sign|H.W.}}
I skriftlige kilder fra 1700-tallet og senere er laftehus ofte karakterisert som sekslaftet, tolvlaftet osv. Det vil si at antall laftepunkter er henholdsvis 6, 12 osv. Tidligere var det vanligere å angi an­­tall tømmervegger (femvegget, seksvegget osv.). {{sign|H.W.}}


{{nhl}}
{{nhl}}


[[Kategori:Arkitektur|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Bygningstyper|{{PAGENAME}}]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer