Leksikon:Laftehus: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(sign, noe wikify)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{allmenning|lafting}}
[[Bilde:NHL207.jpg|thumb|Femvegget (sekslaftet) laftehus med mønsåstak<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]]
[[Bilde:NHL207.jpg|thumb|Femvegget (sekslaftet) laftehus med mønsåstak<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]]
'''Laftehus''', tømmerhus der stokkene ligger vannrett på hverandre. Formen (tverrsnittet) på stokkene har vekslet fra tid til tid og fra sted til sted. I en del distrikter og for enkelte hustypers vedkommende har en helt fram til [[1800-årene]] latt stokkene beholde sin naturlige runding. I andre tilfelle har moten krevd at tømmeret ble tilhogd slik at tverrsnittet ble ovalt. Slikt tømmer kaltes harkedrege, honkedrege, klavedrege, magetelgd, ringhogd o.a. Tømmeret kunne også bli flattelgjet og ble da betegnet som bjelket, rydd, røya, skantet, telgjet, trædd o.a. På 1600- og 1700-tallet ble dette helst gjort etter at huset var satt opp.
'''Laftehus''', tømmerhus der stokkene ligger vannrett på hverandre. Formen (tverrsnittet) på stokkene har vekslet fra tid til tid og fra sted til sted. I en del distrikter og for enkelte hustypers vedkommende har en helt fram til [[1800-årene]] latt stokkene beholde sin naturlige runding. I andre tilfelle har moten krevd at tømmeret ble tilhogd slik at tverrsnittet ble ovalt. Slikt tømmer kaltes harkedrege, honkedrege, klavedrege, magetelgd, ringhogd o.a. Tømmeret kunne også bli flattelgjet og ble da betegnet som bjelket, rydd, røya, skantet, telgjet, trædd o.a. På 1600- og 1700-tallet ble dette helst gjort etter at huset var satt opp.