Leksikon:Lagdømme: Forskjell mellom sideversjoner

m
+ kart
(forkortelse)
m (+ kart)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:09.png|thumb|350opx]]
[[Fil:E.png|thumb|350px]]
'''Lagdømme''' er et relativt nytt ord og betegner det distriktet hvor en [[Leksikon:lagmannsrett|lagmannsrett]] har domsmyndighet. Imidlertid er det blant historikere også blitt vanlig å bruke lagdømme om de gamle lov- og lagtingsområdene [[Gulatingslag]], [[Frostatingslag]], [[Eidsivatingslag]] og [[Borgartingslag]], som igjen har navn etter tingstedene, [[Gulen]] i [[Sogn]], [[Frosta]] i [[Trøndelag]], [[Eidsvoll]] på øvre [[Romerike]] og [[Sarpsborg|Borg]] ved Sarpsfossen. Disse tingene ble trolig organisert som [[Leksikon:lagting|lagting]], det vil si representasjonsting, for sine respektive landsdeler ([[Vestlandet]], [[Trøndelag]], [[Opplandene]] og [[Viken]]) ved utgangen av [[viking­tiden]]. Ifølge tradisjonen knyttes organiseringen av Gulatingslagen og Frostatings­lagen til [[Håkon den gode]]s tid (ca. 960), mens de to østnorske lagdømmene knyttes til [[Olav Haraldsson]]s rikssamlingsverk (1015–30).
'''Lagdømme''' er et relativt nytt ord og betegner det distriktet hvor en [[Leksikon:lagmannsrett|lagmannsrett]] har domsmyndighet. Imidlertid er det blant historikere også blitt vanlig å bruke lagdømme om de gamle lov- og lagtingsområdene [[Gulatingslag]], [[Frostatingslag]], [[Eidsivatingslag]] og [[Borgartingslag]], som igjen har navn etter tingstedene, [[Gulen]] i [[Sogn]], [[Frosta]] i [[Trøndelag]], [[Eidsvoll]] på øvre [[Romerike]] og [[Sarpsborg|Borg]] ved Sarpsfossen. Disse tingene ble trolig organisert som [[Leksikon:lagting|lagting]], det vil si representasjonsting, for sine respektive landsdeler ([[Vestlandet]], [[Trøndelag]], [[Opplandene]] og [[Viken]]) ved utgangen av [[viking­tiden]]. Ifølge tradisjonen knyttes organiseringen av Gulatingslagen og Frostatings­lagen til [[Håkon den gode]]s tid (ca. 960), mens de to østnorske lagdømmene knyttes til [[Olav Haraldsson]]s rikssamlingsverk (1015–30).