291 440
redigeringer
(forkortelse) |
m (+ kart) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:09.png|thumb|350opx]] | |||
[[Fil:E.png|thumb|350px]] | |||
'''Lagdømme''' er et relativt nytt ord og betegner det distriktet hvor en [[Leksikon:lagmannsrett|lagmannsrett]] har domsmyndighet. Imidlertid er det blant historikere også blitt vanlig å bruke lagdømme om de gamle lov- og lagtingsområdene [[Gulatingslag]], [[Frostatingslag]], [[Eidsivatingslag]] og [[Borgartingslag]], som igjen har navn etter tingstedene, [[Gulen]] i [[Sogn]], [[Frosta]] i [[Trøndelag]], [[Eidsvoll]] på øvre [[Romerike]] og [[Sarpsborg|Borg]] ved Sarpsfossen. Disse tingene ble trolig organisert som [[Leksikon:lagting|lagting]], det vil si representasjonsting, for sine respektive landsdeler ([[Vestlandet]], [[Trøndelag]], [[Opplandene]] og [[Viken]]) ved utgangen av [[vikingtiden]]. Ifølge tradisjonen knyttes organiseringen av Gulatingslagen og Frostatingslagen til [[Håkon den gode]]s tid (ca. 960), mens de to østnorske lagdømmene knyttes til [[Olav Haraldsson]]s rikssamlingsverk (1015–30). | '''Lagdømme''' er et relativt nytt ord og betegner det distriktet hvor en [[Leksikon:lagmannsrett|lagmannsrett]] har domsmyndighet. Imidlertid er det blant historikere også blitt vanlig å bruke lagdømme om de gamle lov- og lagtingsområdene [[Gulatingslag]], [[Frostatingslag]], [[Eidsivatingslag]] og [[Borgartingslag]], som igjen har navn etter tingstedene, [[Gulen]] i [[Sogn]], [[Frosta]] i [[Trøndelag]], [[Eidsvoll]] på øvre [[Romerike]] og [[Sarpsborg|Borg]] ved Sarpsfossen. Disse tingene ble trolig organisert som [[Leksikon:lagting|lagting]], det vil si representasjonsting, for sine respektive landsdeler ([[Vestlandet]], [[Trøndelag]], [[Opplandene]] og [[Viken]]) ved utgangen av [[vikingtiden]]. Ifølge tradisjonen knyttes organiseringen av Gulatingslagen og Frostatingslagen til [[Håkon den gode]]s tid (ca. 960), mens de to østnorske lagdømmene knyttes til [[Olav Haraldsson]]s rikssamlingsverk (1015–30). | ||
redigeringer