Leksikon:Landsvist- og gridsbrev: Forskjell mellom sideversjoner

Landsvist- og gridsbrev, kongebrev knyttet til den norske drapsprosessen fra slutten av høy­middelalderen og noen tiår inn i det 17. årh. Disse brevene er svært formelfaste og endret seg bare ubetydelig i løpet av sin mer enn 300-årige ­historie.

Gridsbrevet, også kalt kongsdagsbrev, fordagsbrev eller bare dagsbrev, ga drapsmannen/

atvistmannen (s.d.) et midlertidig rettsvern inntil saken var skikkelig undersøkt. Landsvistbrevet ga den/de skyldige permanent rettsvern mot å betale bøter (fredkjøp og tegngilde) til kongen og yte den dreptes arvinger erstatning. Bøtestraff var i eldre tid vanlig for drap, unntatt i de såkalte «ubótamál» (Landsloven IV, 2, 3, 4 og C.4. no. lov III, 1 og 2).

L. og g. ble utstedt av den norske kansleren, som hadde domsseglet i sin forvaring, og er trolig en av de viktigste grunnene til at en egen norsk kanslerstilling ble bevart etter at sentralforvaltningen var flyttet fra landet rundt år 1400. (Se Norges rikes kansler.) Av brevene framgår det som regel klart at de er utstedt av den norske kansleren på egen hånd i den regjerende konges navn. Således skiller l. og g. seg ut fra andre ­kongebrev som vanligvis ble utstedt ved kongens kanselli i København.

Med reformene innen strafferettspleien fra begynnelsen av 1600-tallet mistet etter hvert l. og g. sin betydning. På denne tiden ble straffene gjennomgående strengere. Frihetsberøvelse og korporlig straff erstattet i mange tilfeller pengebøter. I første omgang medførte utviklingen at myndighetene var langt mindre villige enn tidligere til å utstede l. og g. I løpet av 1600-årene forsvant de fullstendig fra norsk rettsliv. (J. Agerholt: Landsvistbrev, KLNM X.)