Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
Leksikon:Landsvist- og gridsbrev (vis kilde)
Sideversjonen fra 18. okt. 2008 kl. 08:15
, 18. okt. 2008ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Landsvist- og gridsbrev ble utstedt av den norske kansleren, som hadde domsseglet i sin forvaring, og er trolig en av de viktigste grunnene til at en egen norsk kanslerstilling ble bevart etter at sentralforvaltningen var flyttet fra landet rundt år 1400. (Se ''[[Leksikon:Norges rikes kansler|Norges rikes kansler]]''.) Av brevene framgår det som regel klart at de er utstedt av den norske kansleren på egen hånd i den regjerende konges navn. Således skiller landsvist- og gridsbrev seg ut fra andre kongebrev som vanligvis ble utstedt ved kongens kanselli i København. | Landsvist- og gridsbrev ble utstedt av den norske kansleren, som hadde domsseglet i sin forvaring, og er trolig en av de viktigste grunnene til at en egen norsk kanslerstilling ble bevart etter at sentralforvaltningen var flyttet fra landet rundt år 1400. (Se ''[[Leksikon:Norges rikes kansler|Norges rikes kansler]]''.) Av brevene framgår det som regel klart at de er utstedt av den norske kansleren på egen hånd i den regjerende konges navn. Således skiller landsvist- og gridsbrev seg ut fra andre kongebrev som vanligvis ble utstedt ved kongens kanselli i København. | ||
Med reformene innen strafferettspleien fra begynnelsen av 1600-tallet mistet etter hvert landsvist- og gridsbrev sin betydning. På denne tiden ble straffene gjennomgående strengere. Frihetsberøvelse og korporlig straff erstattet i mange tilfeller pengebøter. I første omgang medførte utviklingen at myndighetene var langt mindre villige enn tidligere til å utstede landsvist- og gridsbrev. I løpet av 1600-årene forsvant de fullstendig fra norsk rettsliv. (J. Agerholt: '' | Med reformene innen strafferettspleien fra begynnelsen av 1600-tallet mistet etter hvert landsvist- og gridsbrev sin betydning. På denne tiden ble straffene gjennomgående strengere. Frihetsberøvelse og korporlig straff erstattet i mange tilfeller pengebøter. I første omgang medførte utviklingen at myndighetene var langt mindre villige enn tidligere til å utstede landsvist- og gridsbrev. I løpet av 1600-årene forsvant de fullstendig fra norsk rettsliv. (J. Agerholt: «Landsvistbrev», ''KLNM'' X.) | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||