Leksikon:Lappekodisillen: Forskjell mellom sideversjoner

Lappekodisillen, tillegg til grensetraktaten av 1751 mellom Danmark–Norge og Sverige. L. tok sikte på å regulere en rekke problemer som oppsto som følge av at den nytrukne grensen på strekningen mellom Femunden/Jemtland og Nordis­havet skar igjennom en rekke samiske bruks- og bosettingsområder. I første rekke hjemlet l. de ­nomadiske flyttsamene fortsatt rett til fri ferdsel og overflytting med sine reinhjorder. Flyttsamene måtte imidlertid velge statsborgerskap i det ene eller andre riket – ut fra nærmere bestemmelser om lokaliseringen av deres vinterbeiter – og de måtte for ettertiden betale leie for bruken av den andre statens grunn, og i forveien oppgi antallet rein de flyttet med. Mot en mindre avgift ble flyttsamene dessuten sikret rett til visse tilleggsnæringer under sine sesongopphold, til fiske og kobbefangst i havet på norsk side, og til jakt og fiske i ‘lappmarkene’ på svensk side. Dessuten inneholdt l. særregler for en egen, begrenset samisk rettspleie, vedrørende tvistemål utløst av selve sesongflyttingene. I tilfelle krig skulle flyttsamene være nøytrale. For innvånerne av Utsjoki-(Ohcejohka-)siidaen, som hadde fått sitt område delt i to ved at grenselinjen kom til å følge Tana, fastsatte l. at de samene som heretter ble rent svenske undersåtter, fortsatt skulle få drive handel med kjøpmennene på norsk side.

L. tok i stor utstrekning sikte på opprettholdelse av status quo, ut fra etablerte bruksmåter og sedvaner. Blant de viktigste tvistespørsmålene som fortolkningen av l. har utløst i ettertid, kan nevnes: Er l. oppsigelig, og eventuelt bare fra én stats side? Er l. utelukkende å forstå som en folkerettslig avtale inngått statene imellom, eller hjemler den også særskilte bestemmelser i statenes interne rettssystemer, uten at de lovgivende organer har fattet særskilt vedtak om det («transformasjonsproblemet»)? Siktet l. bare mot en løsning av flyttsamenes problemer, eller var den ment å gjelde alle samer generelt? Nylig er det også reist spørsmål om l. har vært anvendt for å sikre samiske næringer utenom reindriften, i første rekke fastboende samers adgang til elve- og sjøfiske i Øst-Finnmark.  

Som rettsgrunnlag for uhindret ferdsel over grensen sto l. ved lag inntil 1883, da dens bestemmelser ble erstattet av felles norsk-svensk lovgivning om flyttsamenes adgang til å flytte med sin rein («felleslappelovgivningen»). I vårt århundre har adgangen til flytting vært regulert ved ulike reinbeitekonvensjoner (av 1919 og 1972). Like fullt er det fortsatt et åpent spørsmål om l. frem­deles er gyldig som intern rett, og hvilken status den eventuelt har som rettskilde ved fortolknin­gen av samiske rettigheter i dagens situasjon. (NOU 1984:18: «Om samenes rettsstilling»; NOU 1994:21: «Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv»; Die∂ut nr. 1 – 1989 («Lapp­codicillen av 1751...».) L.I.H.