Leksikon:Laup: Forskjell mellom sideversjoner

Laup. I. Smørvekt og smørmål som i middel­alderen og noe inn i nyere tid var i bruk over det meste av Øst- og Vestlandet. Vekten var normalt 3 bismerpund = 72 merker, dvs. ca. 15,4 kg, volum ca. 16,2 l (egenvekt for smør regnet for 0,95). Dette er samme smørvekt som mæle på Hedmark, Toten og Land, og spann fra Nordmøre og nord­over. I bygdene rundt Oslo f.o.m. Eiker t.o.m. Follo samt i det gamle Eidsivatingslag unntatt Gudbrandsdalen var l. delt i 2 spann, i det meste av Gulatingslag og i (Sør-)Gudbrandsdalen i 4 spann.

I Ryfylke er forholdene uklare. Her er nevnt både en «stinn 1.», som kanskje var på 4 bismerpund, en «låk l.» og en l. på 3 spann = 2 1/4 bis­merpund; de to siste var kanhende jevnstore.

Om en eventuell vektøkning for l. mot slutten av 1500-tallet, se bismervekt.

II. I en del distrikter på Vestlandet var l. i bruk som målekar for salt (Hardanger), gryn, erter (Sogn) o.l. Etter NLR V s. 96–101 gikk det 6 l. salt, gryn eller erter i en tønne (Bergenhus-regnskap 1566/67).

III. Trekar, oftest rundt eller ovalt, med sidevegger av en sammenbøyd spon, brukt til å bære korn i ved såingen (så-l.).

IV. Eske eller kurv til å bære i hånden, som ­regel med hank på lokket. Veggene av spon eller never. Jf. tine, f.

V. (Stort) kar til oppbevaring av mel. (Gudbrandsdalen.) H.W.