Leksikon:Laup: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: Laup. I. Smørvekt og smørmål som i middel­alderen og noe inn i nyere tid var i bruk over det meste av Øst- og Vestlandet. Vekten var normalt 3 bismerpund = 72 merker, dvs. ca. 15,4 kg,...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Laup. I. Smørvekt og smørmål som i middel­alderen og noe inn i nyere tid var i bruk over det meste av Øst- og Vestlandet. Vekten var normalt 3 bismerpund = 72 merker, dvs. ca. 15,4 kg, volum ca. 16,2 l (egenvekt for smør regnet for 0,95). Dette er samme smørvekt som mæle på Hedmark, Toten og Land, og spann fra Nordmøre og nord­over. I bygdene rundt Oslo f.o.m. Eiker t.o.m. Follo samt i det gamle Eidsivatingslag unntatt Gudbrandsdalen var l. delt i 2 spann, i det meste av Gulatingslag og i (Sør-)Gudbrandsdalen i 4 spann.
'''Laup'''.  


I Ryfylke er forholdene uklare. Her er nevnt både en «stinn 1.», som kanskje var på 4 bismerpund, en «låk l.» og en l. på 3 spann = 2 1/4 bis­merpund; de to siste var kanhende jevnstore.
'''I'''. Smørvekt og smørmål som i [[middelalderen]] og noe inn i nyere tid var i bruk over det meste av Øst- og Vestlandet. Vekten var normalt 3 ''[[Leksikon:bismerpund|bismerpund]]'' = 72 ''[[Leksikon:merker|merker]]'', dvs. ca. 15,4 kg, volum ca. 16,2 l (egenvekt for smør regnet for 0,95). Dette er samme smørvekt som ''[[Leksikon:mæle|mæle]]'' [[Hedmark]], [[Toten]] og [[Land]], og ''[[Leksikon:spann|spann]]'' fra [[Nordmøre]] og nord­over. I bygdene rundt [[Oslo]] f.o.m. [[Eiker]] t.o.m. [[Follo]] samt i det gamle [[Eidsivatingslag]] unntatt [[Gudbrandsdalen]] var laup delt i 2 spann, i det meste av [[Gulatingslag]] og i (Sør-)Gudbrandsdalen i 4 spann.
Om en eventuell vektøkning for l. mot slutten av 1500-tallet, se bismervekt.


II. I en del distrikter Vestlandet var l. i bruk som målekar for salt (Hardanger), gryn, erter (Sogn) o.l. Etter NLR V s. 96–101 gikk det 6 l. salt, gryn eller erter i en tønne (Bergenhus-regnskap 1566/67).
I [[Ryfylke]] er forholdene uklare. Her er nevnt både en «stinn laup», som kanskje var 4 bismerpund, en «låk laup» og en laup på 3 spann = 2 1/4 bis­merpund; de to siste var kanhende jevnstore.


III. Trekar, oftest rundt eller ovalt, med sidevegger av en sammenbøyd spon, brukt til å bære korn i ved såingen (så-l.).
Om en eventuell vektøkning for laup mot slutten av 1500-tallet, se ''[[Leksikon:bismervekt|bismervekt]]''.


IV. Eske eller kurv til å bære i hånden, som ­regel med hank på lokket. Veggene av spon eller never. Jf. tine, f.
'''II'''. I en del distrikter på Vestlandet var laup i bruk som målekar for salt ([[Hardanger]]), gryn, erter ([[Sogn]]) o.l. Etter ''NLR'' V s. 96–101 gikk det 6 laup salt, gryn eller erter i en tønne (Bergenhus-regnskap 1566/67).


V. (Stort) kar til oppbevaring av mel. (Gudbrandsdalen.) H.W.
'''III'''. Trekar, oftest rundt eller ovalt, med sidevegger av en sammenbøyd spon, brukt til å bære korn i ved såingen (så-laup).
 
'''IV'''. Eske eller kurv til å bære i hånden, som ­regel med hank på lokket. Veggene av spon eller never. Jf. ''[[Leksikon:tine|tine]]'', {{f.}}
 
V. (Stort) kar til oppbevaring av mel. (Gudbrandsdalen.) {{sign|H.W.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:Vekt|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Smørmål|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Husgeråd|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Landbruk|{{PAGENAME}}]]