Leksikon:Leidang: Forskjell mellom sideversjoner

'''A'''. En sjømilitær forsvarsordning trolig utviklet i løpet av [[rikssamlingstiden]] og opprettholdt inn i [[senmiddelalderen]]. Siste gang en leidangsflåte angivelig skal ha vært i kamp var i [[1429]], men ordningen var da for lengst til nedfalls. Men ennå i begynnelsen av 1300-tallet var landets militærvesen i hovedsak basert på leidangen, som også ble utkommandert enkelte ganger i slutten av århundret. Forsøk i [[Håkon VI]]’s  tid (1370-årene) på å utvikle en landmilitær folkevæpning etter et slags legdsprinispp mislyktes, og først på 1600-tallet ble menigmann i stor skala igjen mobilisert til krigstjeneste i hær og flåte.

Leidangen bygde på et kommunalt prinsipp idet bøndene i den enkelte forsvarskommune, kalt [[Leksikon:skipreide|skipreide]] (s.d.), var kollektivt ansvarlige for å utruste og bemanne et skip. Skipreida fikk også eget ting, hvor det hvert år skulle foretas inspeksjon av bøndenes våpen. Den kommunale organisasjonen bygd opp omkring leidangen kom til å få langt varigere betydning for norsk samfunnsliv enn selve leidangen. Som bygdekommunal enhet besto skipreida og skip­reidetinget langt inn i foreningstiden, liksom den tjente som oppebørsels­enhet ennå på 1700-tallet.

Selv om leidangen mistet sin militære betydning i løpet av senmiddelalderen, besto altså viktige deler av leidangsorganisasjonen, og etter [[1537]] ble det gjort forsøk fra kongemakten på å gjenreise en moderne utgave av leidangen med hjemmel i [[Landsloven]]s landevernsbolk (kap. III), første gang under [[Christian III]] i 1550-årene, og senere under [[Christian IV]] i årene rundt 1620. Begge prosjektene mislyktes. {{sign|S.I.}} ''Se kart under [[Leksikon:skipreide|skipreide]]''.