Veiledere, Administratorer, Skribenter
2 094
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ola Alsvik (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Leidang'''. | '''Leidang'''. | ||
'''A'''. En sjømilitær forsvarsordning trolig utviklet i løpet av [[rikssamlingstiden]] og opprettholdt inn i [[senmiddelalderen]]. Siste gang en leidangsflåte angivelig skal ha vært i kamp var i [[1429]], men ordningen var da for lengst til nedfalls. Men ennå i begynnelsen av 1300-tallet var landets militærvesen i hovedsak basert på leidangen, som også ble utkommandert enkelte ganger i slutten av århundret. Forsøk i [[Håkon VI]]’s tid (1370-årene) på å utvikle en landmilitær folkevæpning etter et slags | '''A'''. En sjømilitær forsvarsordning trolig utviklet i løpet av [[rikssamlingstiden]] og opprettholdt inn i [[senmiddelalderen]]. Siste gang en leidangsflåte angivelig skal ha vært i kamp var i [[1429]], men ordningen var da for lengst til nedfalls. Men ennå i begynnelsen av 1300-tallet var landets militærvesen i hovedsak basert på leidangen, som også ble utkommandert enkelte ganger i slutten av århundret. Forsøk i [[Håkon VI]]’s tid (1370-årene) på å utvikle en landmilitær folkevæpning etter et slags legdsprinsipp mislyktes, og først på 1600-tallet ble menigmann i stor skala igjen mobilisert til krigstjeneste i hær og flåte. | ||
Leidangen bygde på et kommunalt prinsipp idet bøndene i den enkelte forsvarskommune, kalt ''[[Leksikon:skipreide|skipreide]]'' (s.d.), var kollektivt ansvarlige for å utruste og bemanne et skip. Skipreida fikk også eget ting, hvor det hvert år skulle foretas inspeksjon av bøndenes våpen. Den kommunale organisasjonen bygd opp omkring leidangen kom til å få langt varigere betydning for norsk samfunnsliv enn selve leidangen. Som bygdekommunal enhet besto skipreida og skipreidetinget langt inn i foreningstiden, liksom den tjente som oppebørselsenhet ennå på 1700-tallet. | Leidangen bygde på et kommunalt prinsipp idet bøndene i den enkelte forsvarskommune, kalt ''[[Leksikon:skipreide|skipreide]]'' (s.d.), var kollektivt ansvarlige for å utruste og bemanne et skip. Skipreida fikk også eget ting, hvor det hvert år skulle foretas inspeksjon av bøndenes våpen. Den kommunale organisasjonen bygd opp omkring leidangen kom til å få langt varigere betydning for norsk samfunnsliv enn selve leidangen. Som bygdekommunal enhet besto skipreida og skipreidetinget langt inn i foreningstiden, liksom den tjente som oppebørselsenhet ennå på 1700-tallet. | ||