291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (lenkeretting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
'''Len''' ({{mnty.}} lên, eg. lån). Ifølge E. Herzberg (''NglL'' V s. 396f.) forekommer len i norsk forvaltningsterminologi fra [[Magnus Lagabøte]] (1263–80) og framover regelmessig i betydningen overdragelse av embets- og [[oppebørsel]]smyndigheten i et distrikt, det vil si overdragelsen av sysselmannens embete. Det skilles likevel mellom begrepet sysla, som betegner embetsforretningene og gjerne også embetsdistriket, og lenet som refererer til den økonomiske avkastningen av sysla. Nær beslektet med begrepet len er ''[[Leksikon:veitsle|veitsle]]'' ({{gno.}} veizla {{f.}}, ytelse), som brukes om det økonmomiske vederlaget som kongen skulle yte sine fremste vasaller (lendmennene) og tillitsmennene innen hirden (f.eks. stallaren, merkesmannen og ''[[Leksikon:kansler|kansler]]en''). Gno. lovgivning synes likevel å skille mellom dette «personlige» ''[[Leksikon:beneficium|beneficiet]]'' og len, som var et forvaltningsrettslig forhold. Både len og veitsle ble imidlertid betraktet som noe de håndgangne mennene (kongens vasaller) kun disponerte som lån. Det er således klare nedslag av føydalrettslig tankegods i norsk forvaltningsrett ved utgangen av [[1200-tallet]], likevel slik at det er blitt skilt relativt klart mellom feudum og officium, mellom len og embete. | '''Len''' ({{mnty.}} lên, eg. lån). Ifølge E. Herzberg (''NglL'' V s. 396f.) forekommer len i norsk forvaltningsterminologi fra [[Magnus Lagabøte]] (1263–80) og framover regelmessig i betydningen overdragelse av embets- og [[oppebørsel]]smyndigheten i et distrikt, det vil si overdragelsen av sysselmannens embete. Det skilles likevel mellom begrepet sysla, som betegner embetsforretningene og gjerne også embetsdistriket, og lenet som refererer til den økonomiske avkastningen av sysla. Nær beslektet med begrepet len er ''[[Leksikon:veitsle|veitsle]]'' ({{gno.}} veizla {{f.}}, ytelse), som brukes om det økonmomiske vederlaget som kongen skulle yte sine fremste vasaller (lendmennene) og tillitsmennene innen hirden (f.eks. stallaren, merkesmannen og ''[[Leksikon:kansler|kansler]]en''). Gno. lovgivning synes likevel å skille mellom dette «personlige» ''[[Leksikon:beneficium|beneficiet]]'' og len, som var et forvaltningsrettslig forhold. Både len og veitsle ble imidlertid betraktet som noe de håndgangne mennene (kongens vasaller) kun disponerte som lån. Det er således klare nedslag av føydalrettslig tankegods i norsk forvaltningsrett ved utgangen av [[1200-tallet]], likevel slik at det er blitt skilt relativt klart mellom feudum og officium, mellom len og embete. | ||
Skillet mellom len og veitsle og len og sysle ble utvisket i løpet av senmiddelalderen. Således forekommer len til ut på [[1600-tallet]] blant annet om et jordegods eller annen inntektsbringende rettighet som kongen stilte til disposisjon som vederlag for militære eller andre tjenester, i Norge overveiende administrative tjenesteytelser. Og som ren avlønning forekom len helt fram til [[1660]] i form av såkalte ''[[Leksikon:gods-len|gods-len]]'' (s.d., jf. ''[[Leksikon:kloster-len|kloster-len]]''), undertiden kombinert med enkelte små-len. Men i økende grad kom len etter ca. [[1400]] til å bli brukt som betegnelse på et forvaltningsdistrikt, samtidig som altså begrepet sysla etter hvert forsvant og det gammelnorske skillet mellom officium og beneficium ble stadig mer uklart. I denne forstand kan vi tale om en føydalisering av statsstyret i Norge under [[ | Skillet mellom len og veitsle og len og sysle ble utvisket i løpet av senmiddelalderen. Således forekommer len til ut på [[1600-tallet]] blant annet om et jordegods eller annen inntektsbringende rettighet som kongen stilte til disposisjon som vederlag for militære eller andre tjenester, i Norge overveiende administrative tjenesteytelser. Og som ren avlønning forekom len helt fram til [[1660]] i form av såkalte ''[[Leksikon:gods-len|gods-len]]'' (s.d., jf. ''[[Leksikon:kloster-len|kloster-len]]''), undertiden kombinert med enkelte små-len. Men i økende grad kom len etter ca. [[1400]] til å bli brukt som betegnelse på et forvaltningsdistrikt, samtidig som altså begrepet sysla etter hvert forsvant og det gammelnorske skillet mellom officium og beneficium ble stadig mer uklart. I denne forstand kan vi tale om en føydalisering av statsstyret i Norge under [[Kalmarunionen]]. Fram til [[1660]] er len primært å forstå som en forvaltningsenhet. | ||
Lensinndelingen ved begynnelsen av [[1500-tallet]] var svært uensartet og ustabil. Foruten fire mer faste slotts- eller hoved-len var landet delt inn i bortimot tretti såkalte små-len, svært varierende lensenheter med forskjellig tilknytning til hoved-len. I tillegg kom gods-len. I løpet av 1500-tallet og de første tiårene av 1600-tallet ble lensinndelingen i Norge mer ensartet; lensenhetene ble mer stabile, hoved-lens forvaltningsområde ble utvidet på bekostning av små-lenene, og små-lenenes antall ble sterkt redusert til fordel for nye hoved-len. I hovedtrekkene forelå eneveldets amtsinndeling allerede i første halvdel av 1600-tallet (se ''[[Leksikon:amt|amt]]''). | Lensinndelingen ved begynnelsen av [[1500-tallet]] var svært uensartet og ustabil. Foruten fire mer faste slotts- eller hoved-len var landet delt inn i bortimot tretti såkalte små-len, svært varierende lensenheter med forskjellig tilknytning til hoved-len. I tillegg kom gods-len. I løpet av 1500-tallet og de første tiårene av 1600-tallet ble lensinndelingen i Norge mer ensartet; lensenhetene ble mer stabile, hoved-lens forvaltningsområde ble utvidet på bekostning av små-lenene, og små-lenenes antall ble sterkt redusert til fordel for nye hoved-len. I hovedtrekkene forelå eneveldets amtsinndeling allerede i første halvdel av 1600-tallet (se ''[[Leksikon:amt|amt]]''). | ||