Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»
Ola Alsvik (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''») |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Magistraten i de større byene hadde en rekke tjenestemenn til hjelp i sine forvaltningsoppgaver. Det dreide seg om ''[[leksikon:rådstueskriver|rådstueskriveren]]'' (s.d.) som fortsatt kom til å bevare noe av sin tidligere selvstendighet, og hans sekretær, ''[[leksikon:byskriver|byskriveren]]'' (s.d.). Alle disse stillingene ble besatt ved kongelig bestalling. Byens kongelige tjenestemenn kunne bli avlønnet dels gjennom fast lønn, dels gjennom forskjellige privilegier som f.eks. skattefrihet, og dels gjennom andel i de offentlige inntekter. | Magistraten i de større byene hadde en rekke tjenestemenn til hjelp i sine forvaltningsoppgaver. Det dreide seg om ''[[leksikon:rådstueskriver|rådstueskriveren]]'' (s.d.) som fortsatt kom til å bevare noe av sin tidligere selvstendighet, og hans sekretær, ''[[leksikon:byskriver|byskriveren]]'' (s.d.). Alle disse stillingene ble besatt ved kongelig bestalling. Byens kongelige tjenestemenn kunne bli avlønnet dels gjennom fast lønn, dels gjennom forskjellige privilegier som f.eks. skattefrihet, og dels gjennom andel i de offentlige inntekter. | ||
Allerede før den endelige forvandling til magistrat var rådets egenskap av by- og borgerrepresentasjon sterkt svekket. Rådet var i beste fall å betrakte som representativt bare for en liten gruppe innen bysamfunnet. Det oppsto derfor organer som undertiden utga seg for å være mer representative enn rådet. Flere av dem kom til å bestå som faste ledd i bystyret også etter 1660: ''[[leksikon:Taksérborgere|Taksérborgerne]]'' (s.d.), som skulle delta i skatteutligningen, kunne fungere som pressorgan for grupper som ikke var representert i rådet. Faste borgerutvalg, ofte kalt ''[[leksikon:eligerte menn|eligerte menn]]'' (s.d.), var vanlig gjennom hele foreningstiden og fikk etter hvert stor innflytelse på det kommunale styret. Antallet eligerte menn varierte, men en 12-mannsrepresentasjon synes å ha vært vanligst. Det forekom også plenumsforsamlinger av byens borgere, etterdønninger av middelalderens bymøter (''bæjarmót'', | Allerede før den endelige forvandling til magistrat var rådets egenskap av by- og borgerrepresentasjon sterkt svekket. Rådet var i beste fall å betrakte som representativt bare for en liten gruppe innen bysamfunnet. Det oppsto derfor organer som undertiden utga seg for å være mer representative enn rådet. Flere av dem kom til å bestå som faste ledd i bystyret også etter 1660: ''[[leksikon:Taksérborgere|Taksérborgerne]]'' (s.d.), som skulle delta i skatteutligningen, kunne fungere som pressorgan for grupper som ikke var representert i rådet. Faste borgerutvalg, ofte kalt ''[[leksikon:eligerte menn|eligerte menn]]'' (s.d.), var vanlig gjennom hele foreningstiden og fikk etter hvert stor innflytelse på det kommunale styret. Antallet eligerte menn varierte, men en 12-mannsrepresentasjon synes å ha vært vanligst. Det forekom også plenumsforsamlinger av byens borgere, etterdønninger av middelalderens bymøter (''bæjarmót'', ''[[grammatisk kjønn|n.]]''). Under [[enevoldstiden|eneveldet]] kunne [[borgervæpningen]] stundom få karakter av bymøter. | ||
'''II.''' ''Funksjoner.'' Magistraten hadde både dømmende og administrative funksjoner. Allerede middelalderens byråd skulle fungere som domstol, og den dømmende funksjon ble sterkt underbygd ved lagmannens inntreden i rådet og utviklingen av lagmannsretten. I [[1607]] trådte imidlertid lagmannen ut av rådet, som fra nå av skulle pådømme alle byens saker i l. instans alene. Den nye domstolen fikk navnet ''[[leksikon:rådstuerett|rådstuerett]]'' (s.d., jf. ''[[leksikon:lagmann|lagmann]]'', ''[[leksikon:lagting|lagting]]'' og ''[[leksikon:byting|byting]]''). Etter at rådstueretten ble avskaffet i [[1797]], beholdt magistraten in corpore eller enkeltvis for en tid dømmende funksjoner i andre fora, for eksempel i skifteretten, ''[[leksikon:brannrett|brannretten]]'' (s.d.), ''[[leksikon:gjeldskommisjon|gjeldskommisjonene]]'' (s.d., jf. også ''[[leksikon:stiftsoverrett|stiftsoverrett]]''). | '''II.''' ''Funksjoner.'' Magistraten hadde både dømmende og administrative funksjoner. Allerede middelalderens byråd skulle fungere som domstol, og den dømmende funksjon ble sterkt underbygd ved lagmannens inntreden i rådet og utviklingen av lagmannsretten. I [[1607]] trådte imidlertid lagmannen ut av rådet, som fra nå av skulle pådømme alle byens saker i l. instans alene. Den nye domstolen fikk navnet ''[[leksikon:rådstuerett|rådstuerett]]'' (s.d., jf. ''[[leksikon:lagmann|lagmann]]'', ''[[leksikon:lagting|lagting]]'' og ''[[leksikon:byting|byting]]''). Etter at rådstueretten ble avskaffet i [[1797]], beholdt magistraten in corpore eller enkeltvis for en tid dømmende funksjoner i andre fora, for eksempel i skifteretten, ''[[leksikon:brannrett|brannretten]]'' (s.d.), ''[[leksikon:gjeldskommisjon|gjeldskommisjonene]]'' (s.d., jf. også ''[[leksikon:stiftsoverrett|stiftsoverrett]]''). | ||