Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Til statsforvaltningsoppgavene hørte fra 1660-årene oppebørsel av skatt. Byfogden oppkrevde fortsatt sakefallet, mens egne, uavhengige, kgl. tjenestemenn oppebar toll og enkelte andre avgifter. (Se også ''[[leksikon:skattefogd|skattefogd]]''.) Garnisonsbyene skulle skaffe soldatene underhold og husvære. M. hadde plikt til å påse at det alltid var tilstrekkelig av livsfornødenheter i byen. Ellers skulle m. i alle anliggender vareta statens interesser. | Til statsforvaltningsoppgavene hørte fra 1660-årene oppebørsel av skatt. Byfogden oppkrevde fortsatt sakefallet, mens egne, uavhengige, kgl. tjenestemenn oppebar toll og enkelte andre avgifter. (Se også ''[[leksikon:skattefogd|skattefogd]]''.) Garnisonsbyene skulle skaffe soldatene underhold og husvære. M. hadde plikt til å påse at det alltid var tilstrekkelig av livsfornødenheter i byen. Ellers skulle m. i alle anliggender vareta statens interesser. | ||
De kommunale oppgavene var mangesidige, og krevde en rekke «kommunale» tjenestemenn for å kunne utføres. Det sto m. selv fritt å tilsette folk i lavere stillinger, som f.eks. vektere, bedemenn, nattmenn, stadsmusikanter, organister, kemnere, underfogder, vaktmestre m. fl. Disse «kommunale» tjenestemennene ble gjerne lønnet av byens egen kasse. M. skulle ha tilsyn med byens ve og vel, men politimyndigheten måtte den ofte dele med byfogden. I de større byene ble det dessuten etablert egne politimesterembeter mot slutten av 1600-tallet (jf. politivesen). M. innvilget borgerskap, fastsatte pris på dagligvarer, fastsatte normalvekt og normalmål, kontrollerte håndverksnæringene og laugsvesenet (s.d., jf. laugspatron). M.personer satt i forskjellige kommisjoner som skulle våke over kirkens eiendommer (kirkeinspeksjonen, s.d.), skolevesenet (skoleinspeksjonen, s.d.), havnevesenet (havnekommisjonen, s.d.), fattigvesenet (fattigkommisjonen, s.d.) m.m. M. skulle også føre tilsyn med byens eiendom som f.eks. bymarka (i middelalderen vanligvis kalt takmark), allmenninger m.m. | De kommunale oppgavene var mangesidige, og krevde en rekke «kommunale» tjenestemenn for å kunne utføres. Det sto m. selv fritt å tilsette folk i lavere stillinger, som f.eks. vektere, bedemenn, nattmenn, stadsmusikanter, organister, kemnere, underfogder, vaktmestre m. fl. Disse «kommunale» tjenestemennene ble gjerne lønnet av byens egen kasse. M. skulle ha tilsyn med byens ve og vel, men politimyndigheten måtte den ofte dele med byfogden. I de større byene ble det dessuten etablert egne politimesterembeter mot slutten av 1600-tallet (jf. ''[[leksikon:politivesen|politivesen]]''). M. innvilget borgerskap, fastsatte pris på dagligvarer, fastsatte normalvekt og normalmål, kontrollerte håndverksnæringene og ''[[leksikon:laugsvesenet|laugsvesenet]]'' (s.d., jf. ''[[leksikon:laugspatron|laugspatron]]). M.personer satt i forskjellige kommisjoner som skulle våke over kirkens eiendommer (''[[leksikon:kirkeinspeksjonen|kirkeinspeksjonen]]'', s.d.), skolevesenet (''[[leksikon:skoleinspeksjonen|skoleinspeksjonen]], s.d.), havnevesenet (''[[leksikon:havnekommisjonen|havnekommisjonen]]', s.d.), fattigvesenet (''[[leksikon:fattigkommisjonen|fattigkommisjonen]]'', s.d.) m.m. M. skulle også føre tilsyn med byens eiendom som f.eks. ''bymarka'' (i middelalderen vanligvis kalt ''takmark''), allmenninger m.m. | ||
Ved siden av sine embetsoppgaver hadde byens øvrighetspersoner vanligvis framstående plasser innen byens næringsliv. Det må understrekes at ordningen av bystyret i Norge i denne perioden ikke var et ensartet system, men tillot store variasjoner fra sted til sted. Alle m.- og rådstueskriverembeter ble avskaffet ved lov av 9. mars 1917. S.I. | Ved siden av sine embetsoppgaver hadde byens øvrighetspersoner vanligvis framstående plasser innen byens næringsliv. Det må understrekes at ordningen av bystyret i Norge i denne perioden ikke var et ensartet system, men tillot store variasjoner fra sted til sted. Alle m.- og rådstueskriverembeter ble avskaffet ved lov av 9. mars 1917. S.I. | ||
{{NHL}} | {{NHL}} | ||