Leksikon:Marimesse: Forskjell mellom sideversjoner

'''Marimesse'''. '''I.''' ''M. om våren'', 25. mars, dss. ­''Maria bebudelsesdag''. M. ga mange merker for vårværet, noe som kan skyldes at en av de folkelige betegnelsene på dagen, vårfrumesse, ble ­assosiert med årstiden «vår» (m. ble også kalt ''vårmesse''). På Vestlandet var dette mange steder flyttedag for tjenestefolk. Primstavtegn: Kronet hode, kvinnefigur, tre. De to første har sammenheng med dagens kirkelige innhold, mens treet kan ses som et vårsymbol. Rundt m. kom m.nettene, hvorav de tre første spådde om våren og de tre siste om høsten. I noen spredte bygder ble 6. april regnet for «gamle m.». Dette har sammenheng med kalenderreformen i 1700 (jf. ''[[Leksikon:kalender|kalender]]''). '''II.''' ''M. førre'', 15. aug., til minne om jomfru Marias opptagelse i himmelen ({{lat.}} ''assumptio Marie''). For å skille dagen fra III blir den gjerne kalt «m. første» e.l. Primstavtegn: mariabilde, krone. '''III.''' 8. sept. er jomfru Marias fødselsdag ({{lat.}} ''nativitas Marie''). Den ble også kalt m. øvre eller m. siare. Primstavtegn: kronet hode, krone, sauesaks o.a. {{sign|H.W.}}