Leksikon:Matrikkel: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''Matrikkel''' ([[latin]] ''matricula'', fortegnelse, liste) kan brukes om forskjellige typer lister eller registre, men forekommer i dag helst som betegnelse på et offentlig register over grunneiendom. Den någjeldende matrikkel for landdistriktene fører opp gårdens og brukets navn, eier eller bruker og matrikkelskyld. Gårdene står i topografisk orden, og alle eiendommene har [[gårdsnummer]] og [[bruksnummer]].

Denne matrikkelen har sitt opphav i lensjordebøkene, registre over offentlig eiendom og faste offentlige inntekter, og i skattemanntall fra 1500- og 1600-tallet. Behovet for en skattereform, som ga økte statsinntekter og fordelte byrdene mer i samsvar med den faktiske skatteevne, ble stadig mer påtrengende, og var i 1640-årene akutt. Utlignings­måten for landskatten (kontribusjonen) ble derfor lagt om. Fra [[1647]] skulle grunnlaget være en kombinasjon av ''[[Leksikon:Gårdklasser|gårdklasse]]'' (s.d.) og [[Leksikon:Landskyld|landskyld]]. Til dette formålet krevde skattebrevet opplysninger om landskyldstørrelse, eierforhold og bygselrådighet. Eldre skattemanntall hadde bare gitt bruker- og gårdsnavn, foruten skattebeløpet. Den nye versjonen er senere blitt kalt en ''[[Skattematrikkelen 1647|skattematrikkel]]''. Nyere matrikler og forarbeider til matrikler ga ofte andre opplysninger i tillegg, men de hadde alle til fremste oppgave å være fundament for skatteligning.</onlyinclude>

I [[1661]] nedsatte kongen en kommisjon, ''[[landkommisjonen 1661|landkommisjonen]]'', som skulle registrere all jordeiendom i Norge og utarbeide forslag til ny matrikkel. Det siste punktet ble imidlertid annullert, og alt i [[1665]] ble nye matrikkelkommisjoner oppnevnt. Skatteevnen til hver gård skulle vurderes så nøyaktig som mulig. Derfor ble det innhentet opplysninger om husdyrhold, utsæd og/eller avling, til dels også om skog og utmark. Dessuten ble de faste jordeboksavgiftene notert. (I noen utstrekning finnes disse opplysningene også i 1661.) På grunnlag av dette skulle det settes ny skatteskyld. Matrikkelen ble fullført mellom 1665 og [[1670]], og ble i hovedtrekkene stående uendret til 1836, enda den skattefordelingen den ga, var ufullkommen fra først av (se nedenfor) og kunne bli urimelig etter hvert, når gårdenes bruksverdi endret seg innbyrdes. Fra [[1803]] gjorde ''[[Leksikon:Jordavgiften 1802|jordavgiften]]'' (s.d.) tjeneste som supplement til og justering av matrikkelskatten.

Et stort [[matrikkelforarbeidet 1723|matrikkelforarbeid]] fra [[1723]] inneholder enda flere opplysninger om gårdene enn matrikkelen av 1665, men det ble trukket tilbake. Virkning fikk bare skyldsettingen av nyrydninger. Fullstendige skattematrikler, med ajourførte oppgaver over eiere og brukere, finnes det mange av som vedlegg til fogderegnskapene fra siste halvdel av 1600-tallet og gjennom 1700-årene.

Resultatet var ikke helt vellykket, blant annet ble skjevheter mellom landsdelene kritisert. Allerede i [[1863]] ble det satt i gang arbeid med å revidere matrikkelen. Hovedstammen i forarbeidene er «herredsbeskriv­elsene», som inneholder mer detaljerte opplysninger om hvert bruk enn noe tidligere matrikkelforarbeid. Blant annet finnes for første gang arealoppgaver for åker og eng, og avvirkningsoppgaver for skog. På dette grunnlaget ble en [[matrikkelen 1886|ny matrikkel]] satt i kraft i [[1886]] og trykt i årene etter. En ajourført utgave kom fra [[1904]] av. Etter dette matrikuleringsarbeidet har det ikke vært aktuelt med noen fullstendig matrikkelrevisjon. Det skyldes vesentlig at matrikkelen ved innføringen av formues- og inntektsskatt mot slutten av 1800-tallet fikk svekket sin betydning som skatte-matrikkel, og deretter mest har tjent som et eiendomsregister.

[[Kategori:Eiendomsforhold|{{PAGENAME}}]]