291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»
mIngen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin») |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Matrikkel''' ( | <onlyinclude>'''Matrikkel''' ([[latin]] ''matricula'', fortegnelse, liste) kan brukes om forskjellige typer lister eller registre, men forekommer i dag helst som betegnelse på et offentlig register over grunneiendom. Den någjeldende matrikkel for landdistriktene fører opp gårdens og brukets navn, eier eller bruker og matrikkelskyld. Gårdene står i topografisk orden, og alle eiendommene har [[gårdsnummer]] og [[bruksnummer]]. | ||
Denne matrikkelen har sitt opphav i lensjordebøkene, registre over offentlig eiendom og faste offentlige inntekter, og i skattemanntall fra 1500- og 1600-tallet. Behovet for en skattereform, som ga økte statsinntekter og fordelte byrdene mer i samsvar med den faktiske skatteevne, ble stadig mer påtrengende, og var i 1640-årene akutt. Utligningsmåten for landskatten (kontribusjonen) ble derfor lagt om. Fra [[1647]] skulle grunnlaget være en kombinasjon av ''[[Leksikon:Gårdklasser|gårdklasse]]'' (s.d.) og [[Leksikon:Landskyld|landskyld]]. Til dette formålet krevde skattebrevet opplysninger om landskyldstørrelse, eierforhold og bygselrådighet. Eldre skattemanntall hadde bare gitt bruker- og gårdsnavn, foruten skattebeløpet. Den nye versjonen er senere blitt kalt en ''[[Skattematrikkelen 1647|skattematrikkel]]''. Nyere matrikler og forarbeider til matrikler ga ofte andre opplysninger i tillegg, men de hadde alle til fremste oppgave å være fundament for skatteligning. | Denne matrikkelen har sitt opphav i lensjordebøkene, registre over offentlig eiendom og faste offentlige inntekter, og i skattemanntall fra 1500- og 1600-tallet. Behovet for en skattereform, som ga økte statsinntekter og fordelte byrdene mer i samsvar med den faktiske skatteevne, ble stadig mer påtrengende, og var i 1640-årene akutt. Utligningsmåten for landskatten (kontribusjonen) ble derfor lagt om. Fra [[1647]] skulle grunnlaget være en kombinasjon av ''[[Leksikon:Gårdklasser|gårdklasse]]'' (s.d.) og [[Leksikon:Landskyld|landskyld]]. Til dette formålet krevde skattebrevet opplysninger om landskyldstørrelse, eierforhold og bygselrådighet. Eldre skattemanntall hadde bare gitt bruker- og gårdsnavn, foruten skattebeløpet. Den nye versjonen er senere blitt kalt en ''[[Skattematrikkelen 1647|skattematrikkel]]''. Nyere matrikler og forarbeider til matrikler ga ofte andre opplysninger i tillegg, men de hadde alle til fremste oppgave å være fundament for skatteligning.</onlyinclude> | ||
I [[1661]] nedsatte kongen en kommisjon, ''[[landkommisjonen 1661|landkommisjonen]]'', som skulle registrere all jordeiendom i Norge og utarbeide forslag til ny matrikkel. Det siste punktet ble imidlertid annullert, og alt i [[1665]] ble nye matrikkelkommisjoner oppnevnt. Skatteevnen til hver gård skulle vurderes så nøyaktig som mulig. Derfor ble det innhentet opplysninger om husdyrhold, utsæd og/eller avling, til dels også om skog og utmark. Dessuten ble de faste jordeboksavgiftene notert. (I noen utstrekning finnes disse opplysningene også i 1661.) På grunnlag av dette skulle det settes ny skatteskyld. Matrikkelen ble fullført mellom 1665 og [[1670]], og ble i hovedtrekkene stående uendret til 1836, enda den skattefordelingen den ga, var ufullkommen fra først av (se nedenfor) og kunne bli urimelig etter hvert, når gårdenes bruksverdi endret seg innbyrdes. Fra [[1803]] gjorde ''[[Leksikon:Jordavgiften 1802|jordavgiften]]'' (s.d.) tjeneste som supplement til og justering av matrikkelskatten. | I [[1661]] nedsatte kongen en kommisjon, ''[[landkommisjonen 1661|landkommisjonen]]'', som skulle registrere all jordeiendom i Norge og utarbeide forslag til ny matrikkel. Det siste punktet ble imidlertid annullert, og alt i [[1665]] ble nye matrikkelkommisjoner oppnevnt. Skatteevnen til hver gård skulle vurderes så nøyaktig som mulig. Derfor ble det innhentet opplysninger om husdyrhold, utsæd og/eller avling, til dels også om skog og utmark. Dessuten ble de faste jordeboksavgiftene notert. (I noen utstrekning finnes disse opplysningene også i 1661.) På grunnlag av dette skulle det settes ny skatteskyld. Matrikkelen ble fullført mellom 1665 og [[1670]], og ble i hovedtrekkene stående uendret til 1836, enda den skattefordelingen den ga, var ufullkommen fra først av (se nedenfor) og kunne bli urimelig etter hvert, når gårdenes bruksverdi endret seg innbyrdes. Fra [[1803]] gjorde ''[[Leksikon:Jordavgiften 1802|jordavgiften]]'' (s.d.) tjeneste som supplement til og justering av matrikkelskatten. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[kategori: | [[kategori:Kjeldetyper|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Landbruk|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Landbruk|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Garder|{{PAGENAME}} ]] | [[Kategori:Garder|{{PAGENAME}} ]] | ||
[[Kategori:Eiendomsforhold|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Eiendomsforhold|{{PAGENAME}}]] | ||
{{Klasserommet}} | |||