Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
m
forkortelse
m (kategorifiks) |
m (forkortelse) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
I [[1818]] ble endelig arbeidet med å utarbeide en helt ny matrikkel tatt opp. Det ble avsluttet i [[1838]]. I hvert tinglag ble det valgt en normalgård, som fikk et sammenligningstall, og på alle gårder i tinglaget ble det satt tall i forhold til dette. For normalgårdene ble det laget en detaljert regnskapsoppstilling, nærmest et driftsregnskap for ett år, mens opplysningene for de andre gårdene i regelen er knappe. For arbeidet sto ''distriktsmatrikuleringskommisjoner'' i fogderiene, og dertil en landsomfattende ''hovedmatrikuleringskommisjon''. | I [[1818]] ble endelig arbeidet med å utarbeide en helt ny matrikkel tatt opp. Det ble avsluttet i [[1838]]. I hvert tinglag ble det valgt en normalgård, som fikk et sammenligningstall, og på alle gårder i tinglaget ble det satt tall i forhold til dette. For normalgårdene ble det laget en detaljert regnskapsoppstilling, nærmest et driftsregnskap for ett år, mens opplysningene for de andre gårdene i regelen er knappe. For arbeidet sto ''distriktsmatrikuleringskommisjoner'' i fogderiene, og dertil en landsomfattende ''hovedmatrikuleringskommisjon''. | ||
Resultatet var ikke helt vellykket, | Resultatet var ikke helt vellykket, blant annet ble skjevheter mellom landsdelene kritisert. Allerede i [[1863]] ble det satt i gang arbeid med å revidere matrikkelen. Hovedstammen i forarbeidene er «herredsbeskrivelsene», som inneholder mer detaljerte opplysninger om hvert bruk enn noe tidligere matrikkelforarbeid. Blant annet finnes for første gang arealoppgaver for åker og eng, og avvirkningsoppgaver for skog. På dette grunnlaget ble en ny matrikkel satt i kraft i [[1886]] og trykt i årene etter. En ajourført utgave kom fra [[1904]] av. Etter dette matrikuleringsarbeidet har det ikke vært aktuelt med noen fullstendig matrikkelrevisjon. Det skyldes vesentlig at matrikkelen ved innføringen av formues- og inntektsskatt mot slutten av 1800-tallet fikk svekket sin betydning som skatte-matrikkel, og deretter mest har tjent som et eiendomsregister. | ||
''Matrikkelskylda'' har sitt utspring i ''[[Leksikon:Landskyld|landskylda]]'' (s.d.), eldre tiders allmenne verdimål for jord. Matrikuleringskommisjonene av 1665 skulle regne om alle de ulike landskyldvarene til tre hovedkategorier, tunge- (mel- og korn-), smør- og fiskeskyld. Denne skylda skulle så justeres opp eller ned etter gårdens skatteevne, og være utligningsgrunnlag for skatten, ''skatteskyld''. Dette ble gjennomført i [[Søndre Bergenhus amt|Søndre]] og [[Nordre Bergenhus amt]]; ellers kom visstnok i hovedsak selve landskylda uendret til å bli matrikkelskyld og skattegrunnlag. | ''Matrikkelskylda'' har sitt utspring i ''[[Leksikon:Landskyld|landskylda]]'' (s.d.), eldre tiders allmenne verdimål for jord. Matrikuleringskommisjonene av 1665 skulle regne om alle de ulike landskyldvarene til tre hovedkategorier, tunge- (mel- og korn-), smør- og fiskeskyld. Denne skylda skulle så justeres opp eller ned etter gårdens skatteevne, og være utligningsgrunnlag for skatten, ''skatteskyld''. Dette ble gjennomført i [[Søndre Bergenhus amt|Søndre]] og [[Nordre Bergenhus amt]]; ellers kom visstnok i hovedsak selve landskylda uendret til å bli matrikkelskyld og skattegrunnlag. | ||