Leksikon:Mil: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Mil'''. I 1700-årene (kanskje også tidligere) og på 1800-tallet inntil det metriske system ble inn­­ført (1870-årene), var en norsk land-m. regnet for 18 000 alen, dvs. 11,3...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Mil'''. I 1700-årene (kanskje også tidligere) og på 1800-tallet  inntil  det  metriske  system  ble  inn­­ført (1870-årene), var en norsk land-m. regnet for 18 000 alen, dvs. 11,3 km. I praksis ble likevel en m. i fjell- eller skogsterreng regnet for å være noe kortere (jf. ''[[Leksikon:rast|rast]]''). For sjømil, se ''[[Leksikon:veke sjø|veke sjø]]''. I kilder fra [[Nord-Norge]] er det på 1700- og 1800-tallet tale om ''finnmarkske'' og ''nordlandske'' m. Av den første skulle det gå tre på én dansk m.; den nordlandske skulle være noe lenger. En kvadrat-m. (324 mill. kvadratalen) ble ved lov av 6. juni 1816 satt til 32 400 tønner land. {{sign|H.W.}}/{{sign|H.D.B.}}
'''Mil'''. I 1700-årene (kanskje også tidligere) og på 1800-tallet  inntil  det  metriske  system  ble  inn­­ført (1870-årene), var en norsk landmil regnet for 18 000 ''[[Leksikon:alen|alen]]'', dvs. 11,3 km. I praksis ble likevel en mil i fjell- eller skogsterreng regnet for å være noe kortere (jf. ''[[Leksikon:rast|rast]]''). For sjømil, se ''[[Leksikon:veke sjø|veke sjø]]''. I kilder fra [[Nord-Norge]] er det på 1700- og 1800-tallet tale om ''finnmarkske'' og ''nordlandske'' mil. Av den første skulle det gå tre på én dansk mil; den nordlandske skulle være noe lenger. En kvadratmil (324 mill. kvadratalen) ble ved lov av 6. juni 1816 satt til 32 400 ''[[Leksikon:tønner|tønner]]'' land. {{sign|H.W.}}/{{sign|H.D.B.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:Lengdemål|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Arealmål|{{PAGENAME}}]]