Leksikon:Offiserer og militær struktur: Forskjell mellom sideversjoner

'''Offiserer og militær struktur.''' Det militære hierarki i hæren har med mindre variasjoner vært slik:  

# Generalfeltmarskalk,  

# Felt­mar­skalk,  

# Feltmarskalkløytnant,  

# General,  

# Generalløytnant,  

# Generalmajor,  

# Oberst,  

# Oberstløytnant,  

# Major,  

# Kaptein/rittmester (kavaleriet) / stykkhauptmann (artilleriet),  

# Premierløytnant,  

# Sekondløytnant,  

# Fenrik/kornett (kavaleriet) / stykkjunker (artilleriet),  

# Ser­sjant/ fyrverker (artilleriet),  

# Korporal/bombarderer (artilleriet),  

# Menig, ''[[Leksikon:gemen|gemen]]'' (s.d.) soldat / under- og overkonstabler (artilleriet).  

 

Styrkene var organisert i ''[[Leksikon:regimenter|regimenter]]'' à 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8–9. Organisatorisk og finansielt var regimentene underinndelt i 8–16 ''[[Leksikon:kompanier|kompanier]]'' à 70–150 mann. Kompanisjefene var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjefer eller stabsoffiserer. I så tilfelle ble deres daglige plikter delvis ivaretatt av en sted­fortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i kompanier, men i 1–3 ''[[Leksikon:bataljoner|bataljoner]]'' (infanteriet), 4–6 ''[[Leksikon:eskadroner|eskadroner]]'' (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet).