291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{mlat.}}» til «middelalderlatin»
Ola Alsvik (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «{{mlat.}}» til «middelalderlatin») |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Politivesen''' (politi av | '''Politivesen''' (politi av [[middelalderlatin]] ''politia'' fra {{gr.}} ''politeia'', det er borger. I samsvar med tysk praksis brukes ordet politi i eldre dansk lovspråk ofte i betydningen samfunnsordning, tilstand og lignende uttrykk som «god politi» betydde derfor ro og orden, lovlige forhold og lignende). Politiets oppgave skulle være å opprettholde ro og orden i samfunnet, se til at lover og vedtekter ble overholdt og så videre. | ||
Et politivesen i moderne forstand fantes ikke i Norge før slutten av 1600-tallet, selv om forskjellige øvrighetsinstanser i by og bygd siden middelalderen hadde utført enkelte politioppgaver. Det er i stiftsbyene vi finner de første ansatsene til et moderne politi: Trondheim 1687, Bergen 1692, Kristiania 1744 og Kristiansand 1767. Før den tid var politioppgavene i byene blitt forvaltet av andre institusjoner. ''[[Leksikon:Byfogden|Byfogden]]'' (s.d.) hadde utført mange av de funksjonene som senere kom til å ligge til politimesterembetet. Mange steder kom også byfogd- og politimesterembetet til periodevis å bli besatt av samme mann, og i mindre byer var magistraten, byfogd- og politimesterembetet ofte forent i en og samme person. Vekterkorpset, som også utførte viktige politioppgaver, hadde stått direkte under ''[[Leksikon:magistraten|magistraten]]'' (s.d.). Ved opprettelsen av politimesterembetet i stiftbyene ble vekterne underlagt den nye embetsmannen. I tillegg til vekterne fikk politimesteren et varierende antall politibetjenter. I den første tiden var det ofte kompetansestrid mellom den nye etaten og de øvrighetspersoner som tidligere hadde forestått politioppgavene. | Et politivesen i moderne forstand fantes ikke i Norge før slutten av 1600-tallet, selv om forskjellige øvrighetsinstanser i by og bygd siden middelalderen hadde utført enkelte politioppgaver. Det er i stiftsbyene vi finner de første ansatsene til et moderne politi: Trondheim 1687, Bergen 1692, Kristiania 1744 og Kristiansand 1767. Før den tid var politioppgavene i byene blitt forvaltet av andre institusjoner. ''[[Leksikon:Byfogden|Byfogden]]'' (s.d.) hadde utført mange av de funksjonene som senere kom til å ligge til politimesterembetet. Mange steder kom også byfogd- og politimesterembetet til periodevis å bli besatt av samme mann, og i mindre byer var magistraten, byfogd- og politimesterembetet ofte forent i en og samme person. Vekterkorpset, som også utførte viktige politioppgaver, hadde stått direkte under ''[[Leksikon:magistraten|magistraten]]'' (s.d.). Ved opprettelsen av politimesterembetet i stiftbyene ble vekterne underlagt den nye embetsmannen. I tillegg til vekterne fikk politimesteren et varierende antall politibetjenter. I den første tiden var det ofte kompetansestrid mellom den nye etaten og de øvrighetspersoner som tidligere hadde forestått politioppgavene. | ||