Leksikon:Politivesen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{mlat.}}» til «middelalderlatin»
mIngen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «{{mlat.}}» til «middelalderlatin»)
Linje 1: Linje 1:
'''Politivesen''' (politi av {{mlat.}} ''politia'' fra {{gr.}} ''politeia'', det er borger. I samsvar med tysk praksis brukes ordet politi i eldre dansk lovspråk ofte i betydningen samfunnsordning, tilstand og lignende uttrykk som «god politi» betydde derfor ro og orden, lovlige forhold og lignende). Politiets oppgave skulle være å opprettholde ro og orden i samfunnet, se til at lover og vedtekter ble overholdt og så videre.
'''Politivesen''' (politi av [[middelalderlatin]] ''politia'' fra {{gr.}} ''politeia'', det er borger. I samsvar med tysk praksis brukes ordet politi i eldre dansk lovspråk ofte i betydningen samfunnsordning, tilstand og lignende uttrykk som «god politi» betydde derfor ro og orden, lovlige forhold og lignende). Politiets oppgave skulle være å opprettholde ro og orden i samfunnet, se til at lover og vedtekter ble overholdt og så videre.


Et politivesen i moderne forstand fantes ikke i Norge før slutten av 1600-tallet, selv om forskjellige øvrighetsinstanser i by og bygd siden middelalderen hadde utført enkelte politioppgaver. Det er i stiftsbyene vi finner de første ansatsene til et moderne politi: Trondheim 1687, Bergen 1692, Kristiania 1744 og Kristiansand 1767. Før den tid var politioppgavene i byene blitt forvaltet av and­re institusjoner. ''[[Leksikon:Byfogden|Byfogden]]'' (s.d.) hadde utført mange av de funksjonene som senere kom til å ligge til politimesterembetet. Mange steder kom også byfogd- og politimesterembetet til periodevis å bli besatt av samme mann, og i mindre byer var magistraten, byfogd- og politimesterembetet ofte forent i en og samme person. Vekter­korpset, som også utførte viktige politioppgaver, hadde stått direkte under ''[[Leksikon:magistraten|magistraten]]'' (s.d.). Ved opprettelsen av politi­mesterembetet i stiftbyene ble vekterne underlagt den nye embetsmannen. I tillegg til vekterne fikk politimesteren et varierende antall politibetjenter. I den første tiden var det ofte kompetansestrid mellom den nye etaten og de øvrighetspersoner som tidligere hadde forestått politioppgavene.
Et politivesen i moderne forstand fantes ikke i Norge før slutten av 1600-tallet, selv om forskjellige øvrighetsinstanser i by og bygd siden middelalderen hadde utført enkelte politioppgaver. Det er i stiftsbyene vi finner de første ansatsene til et moderne politi: Trondheim 1687, Bergen 1692, Kristiania 1744 og Kristiansand 1767. Før den tid var politioppgavene i byene blitt forvaltet av and­re institusjoner. ''[[Leksikon:Byfogden|Byfogden]]'' (s.d.) hadde utført mange av de funksjonene som senere kom til å ligge til politimesterembetet. Mange steder kom også byfogd- og politimesterembetet til periodevis å bli besatt av samme mann, og i mindre byer var magistraten, byfogd- og politimesterembetet ofte forent i en og samme person. Vekter­korpset, som også utførte viktige politioppgaver, hadde stått direkte under ''[[Leksikon:magistraten|magistraten]]'' (s.d.). Ved opprettelsen av politi­mesterembetet i stiftbyene ble vekterne underlagt den nye embetsmannen. I tillegg til vekterne fikk politimesteren et varierende antall politibetjenter. I den første tiden var det ofte kompetansestrid mellom den nye etaten og de øvrighetspersoner som tidligere hadde forestått politioppgavene.