Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Pomorhandel''' (av russ. ''pomor'', som bor ved havet) eller russehandel, var handel som fra 1700-tallet og til ca. 1917 ble drevet i Nord-Norge av russiske kjøpmenn («moskovitter») fra Kvitsjø-området. Pomorhandelen utviklet seg raskt, selv om den egentlig var ulovlig (se Finnmarkshandel og Nordlandshandel). Russernes hovedvare var rugmel (russemel), senere også trelast (russeplank), never (russenever), gryn, hvetemel, seilduk (russelerret), tauverk (bl.a. russekale, se kale), fiskeredskap, husflids- og industriartikler (russelaup, russeboller, porselen, samovarer, russehåndduker) og godterier (russ-bon-bon, russenøtter, russekringle). De tidligste hovedvarer fra norsk side var skinn, ''[[Leksikon: | '''Pomorhandel''' (av russ. ''pomor'', som bor ved havet) eller russehandel, var handel som fra 1700-tallet og til ca. 1917 ble drevet i Nord-Norge av russiske kjøpmenn («moskovitter») fra Kvitsjø-området. Pomorhandelen utviklet seg raskt, selv om den egentlig var ulovlig (se Finnmarkshandel og Nordlandshandel). Russernes hovedvare var rugmel (russemel), senere også trelast (russeplank), never (russenever), gryn, hvetemel, seilduk (russelerret), tauverk (bl.a. russekale, se kale), fiskeredskap, husflids- og industriartikler (russelaup, russeboller, porselen, samovarer, russehåndduker) og godterier (russ-bon-bon, russenøtter, russekringle). De tidligste hovedvarer fra norsk side var skinn, ''[[Leksikon:gren|grener]]'' (s.d.), skinnfeller, kolonialvarer osv., etter hvert hovedsakelig rå fisk. I 1764 ble det vedtatt å gå til tollinnkreving hos kjøperne av russevarer, noe som innebar en slags off. anerkjennelse av pomorhandelen. Ved forordn. 1787 ble pomorhandel fullt tillatt på kremmerleiene og i byene i Finnmark mellom russere og handelsmenn, likeså i Tromsø by, men for øvrig forbudt. Allmuehandel med russerne ble tillatt i Finnmark fra 1796 i ''[[Leksikon:makketiden|makketiden]]'' (s.d.), men ikke for ''[[Leksikon:nordfarer|nordfarere]]'' (s.d.), og tillatelsen omfattet bare råfisk. I 1818 ble pomorhandel tillatt for handelsmenn på handelsstedene i Troms, i 1830 fikk nordfarerne drive pomorhandel i Finnmark, og fra 1839 ble allmuehandel tillatt visse steder i Troms-Vesterålen. Pomorhandel ble senere utover 1800-tallet ytterligere utvidet. | ||
Russerne kjøpte all slags råfisk. Den ble tilvirket om bord ved russeflekking (flekking fra ryggen ut mot buken, som ikke ble skåret), og saltet lagvis i skuta. Tørrfisken som ble kjøpt var russeråskjær (kløyvet fra sporden til ørebeinet, motsatt vanlig ''[[Leksikon:råskjær|råskjær]]'' (s.d.)). I handelen utviklet det seg et eget språk, russenorsk, som var en blanding av begge språk, samt en del vesteuropeiske ord. Sommerfisket i Nord-Norge, især seifisket, ble viktig på grunn av pomorhandel, og utbyttet av dette fisket var gjerne beregnet i antall ''[[Leksikon:matter|matter]]'' (s.d.) russemel. | Russerne kjøpte all slags råfisk. Den ble tilvirket om bord ved russeflekking (flekking fra ryggen ut mot buken, som ikke ble skåret), og saltet lagvis i skuta. Tørrfisken som ble kjøpt var russeråskjær (kløyvet fra sporden til ørebeinet, motsatt vanlig ''[[Leksikon:råskjær|råskjær]]'' (s.d.)). I handelen utviklet det seg et eget språk, russenorsk, som var en blanding av begge språk, samt en del vesteuropeiske ord. Sommerfisket i Nord-Norge, især seifisket, ble viktig på grunn av pomorhandel, og utbyttet av dette fisket var gjerne beregnet i antall ''[[Leksikon:matter|matter]]'' (s.d.) russemel. | ||