Leksikon:Prest: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(form)
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
:''Se også [[Prest]] i lokalhistoriewiki.nos hoveddel.''
:''Se også [[Prest]] i lokalhistoriewiki.nos hoveddel.''


'''Prest''', ({{gr.}} ''presbyteros'', ‘eldste’), person som forvalter sakramentene og utlegger læren. Prest innehar i teologisk forstand et eget presteembete i kraft av å være kirkelig innviet (ordinert) og utnevnt til en bestemt prestestilling (kall).  
'''Prest''', ([[gresk]] ''presbyteros'', ‘eldste’), person som forvalter sakramentene og utlegger læren. Prest innehar i teologisk forstand et eget presteembete i kraft av å være kirkelig innviet (ordinert) og utnevnt til en bestemt prestestilling (kall).  


I middelalderen fantes enkelte minstekrav til hvem som kunne bli prest; han skulle for eksempel være uten kroppslig lyte, ikke født utenfor ekteskap og leve ugift (sølibat). Det siste krav ble i praksis ikke gjennomført i Norge. Vordende prester fikk fra 1100-tallet opplæring ved domkirkene, men noen kunne også ha studieopphold i utlandet bak seg. Presten skulle kunne lese og synge messen, ha kjennskap til latin og vel kunne lese fra skrevne prekener (homilier). Vielse av prester ble utført av biskopen i stiftets domkirke og ga grunnlag for prestetjeneste. Prestvielse (ordinasjon) var et eget ''[[Leksikon:sakrament|sakrament]]'' (s.d.) som ga prest en uutslettelig guddommelig nåde og skikkethet (''character indelebilis'') til å forvalte de øvrige sakramentene (s.d., ''[[Leksikon:konfirmasjon|konfirmasjon]]'' dog forbeholdt biskopen), utføre messen (se ''[[Leksikon:Gudstjeneste|Gudstjeneste]]'') og frambære messeofferet (se ''[[Leksikon:nattverd|nattverd]]''), motta skriftemål og gi syndsforlatelse (absolusjon). Prest ble dermed stående som formidler mellom Gud og mennesker. Prest skulle ikke bære våpen, mens vold mot prest skulle straffes strengt.
I middelalderen fantes enkelte minstekrav til hvem som kunne bli prest; han skulle for eksempel være uten kroppslig lyte, ikke født utenfor ekteskap og leve ugift (sølibat). Det siste krav ble i praksis ikke gjennomført i Norge. Vordende prester fikk fra 1100-tallet opplæring ved domkirkene, men noen kunne også ha studieopphold i utlandet bak seg. Presten skulle kunne lese og synge messen, ha kjennskap til latin og vel kunne lese fra skrevne prekener (homilier). Vielse av prester ble utført av biskopen i stiftets domkirke og ga grunnlag for prestetjeneste. Prestvielse (ordinasjon) var et eget ''[[Leksikon:sakrament|sakrament]]'' (s.d.) som ga prest en uutslettelig guddommelig nåde og skikkethet (''character indelebilis'') til å forvalte de øvrige sakramentene (s.d., ''[[Leksikon:konfirmasjon|konfirmasjon]]'' dog forbeholdt biskopen), utføre messen (se ''[[Leksikon:Gudstjeneste|Gudstjeneste]]'') og frambære messeofferet (se ''[[Leksikon:nattverd|nattverd]]''), motta skriftemål og gi syndsforlatelse (absolusjon). Prest ble dermed stående som formidler mellom Gud og mennesker. Prest skulle ikke bære våpen, mens vold mot prest skulle straffes strengt.
Linje 27: Linje 27:
{{nhl}}
{{nhl}}


[[Kategori:Geistlige embeter|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Kirkelige embeter|{{PAGENAME}}]]