Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
m
Rødlenker innledelse.
Ingen redigeringsforklaring |
m (Rødlenker innledelse.) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Til prestens moralske standard har alltid strenge krav blitt stilt. Han skulle, før han kunne betjene et embete, ha godt ord på seg og ikke ha begått usømmelige handlinger. Forordn. 27/3 1629 skjerpet kravene til prestenes moral, og presiserte at de skulle være gode eksempler på alle livets områder. Presten skulle dessuten avholde seg fra kjøpmannskap. Krav til sedelighet gjentas i C.5. no. lov (2-2-1ff) og i en rekke senere bestemmelser. | Til prestens moralske standard har alltid strenge krav blitt stilt. Han skulle, før han kunne betjene et embete, ha godt ord på seg og ikke ha begått usømmelige handlinger. Forordn. 27/3 1629 skjerpet kravene til prestenes moral, og presiserte at de skulle være gode eksempler på alle livets områder. Presten skulle dessuten avholde seg fra kjøpmannskap. Krav til sedelighet gjentas i C.5. no. lov (2-2-1ff) og i en rekke senere bestemmelser. | ||
Prestens embetsplikter omfattet både kirkelige og verdslige oppgaver. Etter reformasjonen ble hovedvekten lagt på offentlig preken og sakramentforvaltning (dåp og nattverd, herunder sognebud). På disse områder ble kravene til prests ferdighet og utøvelse stilt særlig strengt. I tillegg kom ansvar for innledelse av barselkvinner (introduksjon), konfirmasjon (etter 1736), begravelse (i det minste jordpåkastelse), trolovelse og vielse, skriftemål (privat og offentlig), sjelesorg, katekisering og religiøs opplæring. Presten sto ikke helt alene; fra 1629 hadde presten egne lege ''[[Leksikon:medhjelper|medhjelper]]e'' (s.d.). | Prestens embetsplikter omfattet både kirkelige og verdslige oppgaver. Etter reformasjonen ble hovedvekten lagt på offentlig preken og sakramentforvaltning (dåp og nattverd, herunder sognebud). På disse områder ble kravene til prests ferdighet og utøvelse stilt særlig strengt. I tillegg kom ansvar for [[innledelse]] av barselkvinner (introduksjon), konfirmasjon (etter 1736), begravelse (i det minste jordpåkastelse), trolovelse og vielse, skriftemål (privat og offentlig), sjelesorg, katekisering og religiøs opplæring. Presten sto ikke helt alene; fra 1629 hadde presten egne lege ''[[Leksikon:medhjelper|medhjelper]]e'' (s.d.). | ||
Den nære forbindelse mellom på den ene siden kirkens oppgaver og på den andre skolevesen og fattigvesen gjorde at presten helt fram til 1800-tallet også hadde betydelige instruksjons- og tilsynsoppgaver på disse områder (se ''[[Leksikon:skolekommisjon|skolekommisjon]]'', ''[[Leksikon:fattigkommisjon|fattigkommisjon]]'', ''[[Leksikon:sognekommisjon|sognekommisjon]]''). Særlig fra 1700-tallet av ble presten pålagt å rapportere om demografiske forhold (befolkningsvekst, dødfødsler m.m.) med utgangspunkt i ''[[Leksikon:kirkebok|kirkebok]]føringen'', som også dannet utgangspunkt for ulike typer sivilregistrering, manntallsføring, militær utskrivning og – etter 1814 – valggjennomføring på landet. | Den nære forbindelse mellom på den ene siden kirkens oppgaver og på den andre skolevesen og fattigvesen gjorde at presten helt fram til 1800-tallet også hadde betydelige instruksjons- og tilsynsoppgaver på disse områder (se ''[[Leksikon:skolekommisjon|skolekommisjon]]'', ''[[Leksikon:fattigkommisjon|fattigkommisjon]]'', ''[[Leksikon:sognekommisjon|sognekommisjon]]''). Særlig fra 1700-tallet av ble presten pålagt å rapportere om demografiske forhold (befolkningsvekst, dødfødsler m.m.) med utgangspunkt i ''[[Leksikon:kirkebok|kirkebok]]føringen'', som også dannet utgangspunkt for ulike typer sivilregistrering, manntallsføring, militær utskrivning og – etter 1814 – valggjennomføring på landet. | ||