Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
form
(form) |
(form) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Presten var også pålagt tilsyn med hygiene og helsestell. Helt siden [[kirkeordinansen]] [[1539]] hadde han et spesielt ansvar for opplæring og kontroll i forhold til gravide, jordmødre og dødfødte. Omkring 1800 fikk presten dessuten sentrale oppgaver i forhold til koppevaksinasjon og sunnhetsinspeksjon. En rekke prester – og prestekoner – hadde også medisinske kunnskaper, og kunne praktisere som uautoriserte leger. Generelt førte politiske og juridiske endringer i løpet av 1800-tallet til at prestens oppgaver på det sivile område ble stadig mer begrenset og overlatt til andre grupper embetsmenn og politisk valgte representanter. | Presten var også pålagt tilsyn med hygiene og helsestell. Helt siden [[kirkeordinansen]] [[1539]] hadde han et spesielt ansvar for opplæring og kontroll i forhold til gravide, jordmødre og dødfødte. Omkring 1800 fikk presten dessuten sentrale oppgaver i forhold til koppevaksinasjon og sunnhetsinspeksjon. En rekke prester – og prestekoner – hadde også medisinske kunnskaper, og kunne praktisere som uautoriserte leger. Generelt førte politiske og juridiske endringer i løpet av 1800-tallet til at prestens oppgaver på det sivile område ble stadig mer begrenset og overlatt til andre grupper embetsmenn og politisk valgte representanter. | ||
Det fantes flere ulike kategorier prest. Sogne-presten var hovedprest i hvert ''[[Leksikon:prestegjeld|prestegjeld]]'' (s.d.), og hadde fulle geistlige retter og plikter i forhold til betjening, lønn og tilsyn. Sogne-prestens nærmeste overordnede var prosten, dernest biskopen. Spesielt større kall i kjøpstedene hadde egne kapellaner, med selvstendige arbeidsoppgaver, egen bolig, del i embetets inntekter, men var tjenestelig underordnet sogne-prest. Hovedkravet var da også at alle kjøpsteder skulle ha minst to prester, men i forhold til sogne-prest ble alle andre prester i prestegjeldet regnet som adjungerte (hjelpe-prest, «medtjenere»). Slike kapellaner ble etter hvert kalt residerende kapellaner (eller visepastorer, som også kunne betegne prester som betjente embeter som tillå enkelte bispestoler). I de største byene (Bergen, Kristiania) kunne man i hovedkirkene også skille mellom øverste og nederste kapellan, eller annen- og tredje-prest, mens en ''[[Leksikon:aftensang|aftensang]]s-prest'' (s.d.) tjenestegjorde ved [[aftensang]]en i enkelte av kjøpstedene, og var ofte i tillegg lærer. Sogne-prest kunne også for en tid kalle og selv lønne en kapellan som hjelp i embetsutøvelsen (personellkapellan, eller huskapellan, se nedenfor). I årene omkring 1800 kom prestestillingene i støpeskjeen. Hensynet til skolevesenet gjorde at flere residerende kapellanier ble omgjort til stillinger for ''[[Leksikon:kateket|kateketer]]'' (s.d.) eller lønnen tillagt skolen. Andre typer prest hadde ikke status som sogne-prest, fordi de ikke hadde et geografisk avgrenset tjenestedistrikt, men var likevel selvstendige prester med retter og plikter, for eksempel [[Leksikon:garnisonsprest|garnisons]]-, [[Leksikon:feltprest|felt]]-, [[Leksikon:skipsprest|skips]]- og [[Leksikon:tukthus-prest | Det fantes flere ulike kategorier prest. Sogne-presten var hovedprest i hvert ''[[Leksikon:prestegjeld|prestegjeld]]'' (s.d.), og hadde fulle geistlige retter og plikter i forhold til betjening, lønn og tilsyn. Sogne-prestens nærmeste overordnede var prosten, dernest biskopen. Spesielt større kall i kjøpstedene hadde egne kapellaner, med selvstendige arbeidsoppgaver, egen bolig, del i embetets inntekter, men var tjenestelig underordnet sogne-prest. Hovedkravet var da også at alle kjøpsteder skulle ha minst to prester, men i forhold til sogne-prest ble alle andre prester i prestegjeldet regnet som adjungerte (hjelpe-prest, «medtjenere»). Slike kapellaner ble etter hvert kalt residerende kapellaner (eller visepastorer, som også kunne betegne prester som betjente embeter som tillå enkelte bispestoler). I de største byene (Bergen, Kristiania) kunne man i hovedkirkene også skille mellom øverste og nederste kapellan, eller annen- og tredje-prest, mens en ''[[Leksikon:aftensang|aftensang]]s-prest'' (s.d.) tjenestegjorde ved [[aftensang]]en i enkelte av kjøpstedene, og var ofte i tillegg lærer. Sogne-prest kunne også for en tid kalle og selv lønne en kapellan som hjelp i embetsutøvelsen (personellkapellan, eller huskapellan, se nedenfor). I årene omkring 1800 kom prestestillingene i støpeskjeen. Hensynet til skolevesenet gjorde at flere residerende kapellanier ble omgjort til stillinger for ''[[Leksikon:kateket|kateketer]]'' (s.d.) eller lønnen tillagt skolen. Andre typer prest hadde ikke status som sogne-prest, fordi de ikke hadde et geografisk avgrenset tjenestedistrikt, men var likevel selvstendige prester med retter og plikter, for eksempel [[Leksikon:garnisonsprest|garnisons]]-, [[Leksikon:feltprest|felt]]-, [[Leksikon:skipsprest|skips]]- og [[Leksikon:tukthusprest|tukthus-prest]] (se disse), og for slike prester gjaldt ofte spesielle tjenestevilkår. Generelt må det sies at forholdene varierte til dels sterkt mellom kjøpstad-prest og lands-prest; det gjelder både tjenestevilkår, lønn og posisjon. Også en rekke lokalt bestemte forhold finnes. | ||
Prestens bolig betegnes oftest ''[[Leksikon:prestgård|prestgård]]'' (s.d.), som inngikk som del av prestens lønn (fri bolig og avkastning av produksjonen). Andre lønnsinntekter kom fra avgifter av mensal- eller ''[[Leksikon:prestebordsgods|prestebordsgodset]]'' (s.d.), fra den tredjedel av ''[[Leksikon:tiende|tienden]]'' (s.d.) som tilkom prester, dernest offer i kirken på høytidene og ved kirkelige handlinger, ''[[Leksikon:aksidenser|aksidenser]]'' (s.d.) og prestepenger (i kjøpstedene). Dette medførte at prestelønnen varierte fra kall til kall («fete og magre kall»). | Prestens bolig betegnes oftest ''[[Leksikon:prestgård|prestgård]]'' (s.d.), som inngikk som del av prestens lønn (fri bolig og avkastning av produksjonen). Andre lønnsinntekter kom fra avgifter av mensal- eller ''[[Leksikon:prestebordsgods|prestebordsgodset]]'' (s.d.), fra den tredjedel av ''[[Leksikon:tiende|tienden]]'' (s.d.) som tilkom prester, dernest offer i kirken på høytidene og ved kirkelige handlinger, ''[[Leksikon:aksidenser|aksidenser]]'' (s.d.) og prestepenger (i kjøpstedene). Dette medførte at prestelønnen varierte fra kall til kall («fete og magre kall»). | ||