Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
tredje-prest, mens en ''[[Leksikon:aftensangs-prest|aftensangs-prest]]''(s.d.) tjenestegjorde ved aftensangen i enkelte av kjøpstedene, og var ofte i tillegg lærer. Sogne-prest kunne også for en tid kalle og selv lønne en kapellan som hjelp i embetsutøvelsen (personellkapellan, eller huskapellan, se nedenfor). I årene omkring 1800 kom prestestillingene i støpeskjeen. Hensynet til skolevesenet gjorde at flere residerende kapellanier ble omgjort til stillinger for ''[[Leksikon:kateket|kateketer]]'' (s.d.) eller lønnen tillagt skolen. Andre typer prest hadde ikke status som sogne-prest, fordi de ikke hadde et geografisk avgrenset tjenestedistrikt, men var likevel selvstendige prester med retter og plikter, f.eks. garnisons-, felt-, skips- og tukthus-prest (se disse), og for slike prester gjaldt ofte spesielle tjenestevilkår. Generelt må det sies at forholdene varierte til dels sterkt mellom kjøpstad-p. og lands-p.; det gjelder både tjenestevilkår, lønn og posisjon. Også en rekke lokalt bestemte forhold finnes. | tredje-prest, mens en ''[[Leksikon:aftensangs-prest|aftensangs-prest]]''(s.d.) tjenestegjorde ved aftensangen i enkelte av kjøpstedene, og var ofte i tillegg lærer. Sogne-prest kunne også for en tid kalle og selv lønne en kapellan som hjelp i embetsutøvelsen (personellkapellan, eller huskapellan, se nedenfor). I årene omkring 1800 kom prestestillingene i støpeskjeen. Hensynet til skolevesenet gjorde at flere residerende kapellanier ble omgjort til stillinger for ''[[Leksikon:kateket|kateketer]]'' (s.d.) eller lønnen tillagt skolen. Andre typer prest hadde ikke status som sogne-prest, fordi de ikke hadde et geografisk avgrenset tjenestedistrikt, men var likevel selvstendige prester med retter og plikter, f.eks. garnisons-, felt-, skips- og tukthus-prest (se disse), og for slike prester gjaldt ofte spesielle tjenestevilkår. Generelt må det sies at forholdene varierte til dels sterkt mellom kjøpstad-p. og lands-p.; det gjelder både tjenestevilkår, lønn og posisjon. Også en rekke lokalt bestemte forhold finnes. | ||
Prestens bolig betegnes oftest prestgård (s.d.), som inngikk som del av p.s lønn (fri bolig og avkastning av produksjonen). Andre lønnsinntekter kom fra avgifter av mensal- eller ''[[Leksikon:prestebordsgods|prestebordsgodset]]'' (s.d.), fra den tredjedel av ''[[Leksikon:tiende|tienden]]'' (s.d.) som tilkom prester, dernest offer i kirken på høytidene og ved kirkelige handlinger, ''[[Leksikon: | Prestens bolig betegnes oftest prestgård (s.d.), som inngikk som del av p.s lønn (fri bolig og avkastning av produksjonen). Andre lønnsinntekter kom fra avgifter av mensal- eller ''[[Leksikon:prestebordsgods|prestebordsgodset]]'' (s.d.), fra den tredjedel av ''[[Leksikon:tiende|tienden]]'' (s.d.) som tilkom prester, dernest offer i kirken på høytidene og ved kirkelige handlinger, ''[[Leksikon:aksidenser|aksidenser]]'' (s.d.) og prestepenger (i kjøpstedene). Dette medførte at prestelønnen varierte fra kall til kall («fete og magre kall»). | ||
Når presten først var ordinert og fikk prestekall, forble han som regel i et presteembete livet ut. Pensjonering var uvanlig, i stedet kunne presten selv velge eller bli pålagt å kalle og lønne en kapellan (personellkapellan), som gjerne fikk bo i prestegården. Fra 1728 måtte også slike kapellaner ha kongelig kallsbrev og avlegge ed (forordn. 9/1). I tilfeller der presten hadde forsett seg alvorlig, kunne han fradømmes geistlig verdighet for en periode eller for alltid. Han ble da uten rett til å bære ''[[Leksikon:presteklær|presteklær]]'' (s.d.). A.B.A. | Når presten først var ordinert og fikk prestekall, forble han som regel i et presteembete livet ut. Pensjonering var uvanlig, i stedet kunne presten selv velge eller bli pålagt å kalle og lønne en kapellan (personellkapellan), som gjerne fikk bo i prestegården. Fra 1728 måtte også slike kapellaner ha kongelig kallsbrev og avlegge ed (forordn. 9/1). I tilfeller der presten hadde forsett seg alvorlig, kunne han fradømmes geistlig verdighet for en periode eller for alltid. Han ble da uten rett til å bære ''[[Leksikon:presteklær|presteklær]]'' (s.d.). A.B.A. | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||