Leksikon:Prest: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 21: Linje 21:
tredje-prest, mens en ''[[Leksikon:aftensangs-prest|aftensangs-prest]]''(s.d.) tjenestegjorde ved aftensangen i enkelte av kjøpstedene, og var ofte i tillegg lærer. Sogne-prest kunne også for en tid kalle og selv lønne en kapellan som hjelp i embetsutøvelsen (personellkapellan, eller hus­kapellan, se nedenfor). I årene omkring 1800 kom prestestillingene i støpeskjeen. Hensynet til skole­vesenet gjorde at flere residerende kapellanier ble omgjort til stillinger for ''[[Leksikon:kateket|kateketer]]'' (s.d.) eller lønnen tillagt skolen. Andre typer prest hadde ikke status som sogne-prest, fordi de ikke hadde et geografisk avgrenset tjenestedistrikt, men var likevel selvstendige prester med retter og plikter, f.eks. garnisons-, felt-, skips- og tukthus-prest (se disse), og for slike prester gjaldt ofte spesielle tjenestevilkår. Generelt må det sies at forholdene varierte til dels sterkt mellom kjøpstad-p. og lands-p.; det gjelder både tjenestevilkår, lønn og posisjon. Også en rekke lokalt bestemte forhold finnes.
tredje-prest, mens en ''[[Leksikon:aftensangs-prest|aftensangs-prest]]''(s.d.) tjenestegjorde ved aftensangen i enkelte av kjøpstedene, og var ofte i tillegg lærer. Sogne-prest kunne også for en tid kalle og selv lønne en kapellan som hjelp i embetsutøvelsen (personellkapellan, eller hus­kapellan, se nedenfor). I årene omkring 1800 kom prestestillingene i støpeskjeen. Hensynet til skole­vesenet gjorde at flere residerende kapellanier ble omgjort til stillinger for ''[[Leksikon:kateket|kateketer]]'' (s.d.) eller lønnen tillagt skolen. Andre typer prest hadde ikke status som sogne-prest, fordi de ikke hadde et geografisk avgrenset tjenestedistrikt, men var likevel selvstendige prester med retter og plikter, f.eks. garnisons-, felt-, skips- og tukthus-prest (se disse), og for slike prester gjaldt ofte spesielle tjenestevilkår. Generelt må det sies at forholdene varierte til dels sterkt mellom kjøpstad-p. og lands-p.; det gjelder både tjenestevilkår, lønn og posisjon. Også en rekke lokalt bestemte forhold finnes.


Prestens bolig betegnes oftest prestgård (s.d.), som inngikk som del av p.s lønn (fri bolig og avkastning av produksjonen). Andre lønnsinntekter kom fra avgifter av mensal- eller ''[[Leksikon:prestebordsgods|prestebordsgodset]]'' (s.d.), fra den tredjedel av ''[[Leksikon:tiende|tienden]]'' (s.d.) som tilkom prester, dernest offer i kirken på høytidene og ved kirkelige handlinger, ''[[Leksikon:aksidens|aksidenser]]'' (s.d.) og prestepenger (i kjøpstedene). Dette medførte at prestelønnen varierte fra kall til kall («fete og mag­re kall»).
Prestens bolig betegnes oftest prestgård (s.d.), som inngikk som del av p.s lønn (fri bolig og avkastning av produksjonen). Andre lønnsinntekter kom fra avgifter av mensal- eller ''[[Leksikon:prestebordsgods|prestebordsgodset]]'' (s.d.), fra den tredjedel av ''[[Leksikon:tiende|tienden]]'' (s.d.) som tilkom prester, dernest offer i kirken på høytidene og ved kirkelige handlinger, ''[[Leksikon:aksidenser|aksidenser]]'' (s.d.) og prestepenger (i kjøpstedene). Dette medførte at prestelønnen varierte fra kall til kall («fete og mag­re kall»).


Når presten først var ordinert og fikk prestekall, forble han som regel i et presteembete livet ut. Pensjonering var uvanlig, i stedet kunne presten selv velge eller bli pålagt å kalle og lønne en kapellan (personell­kapellan), som gjerne fikk bo i prestegården. Fra 1728 måtte også slike kapellaner ha kongelig kallsbrev og avlegge ed (forordn. 9/1). I tilfeller der presten hadde forsett seg alvorlig, kunne han fradømmes geistlig verdighet for en periode eller for alltid. Han ble da uten rett til å bære ''[[Leksikon:presteklær|presteklær]]'' (s.d.). A.B.A.
Når presten først var ordinert og fikk prestekall, forble han som regel i et presteembete livet ut. Pensjonering var uvanlig, i stedet kunne presten selv velge eller bli pålagt å kalle og lønne en kapellan (personell­kapellan), som gjerne fikk bo i prestegården. Fra 1728 måtte også slike kapellaner ha kongelig kallsbrev og avlegge ed (forordn. 9/1). I tilfeller der presten hadde forsett seg alvorlig, kunne han fradømmes geistlig verdighet for en periode eller for alltid. Han ble da uten rett til å bære ''[[Leksikon:presteklær|presteklær]]'' (s.d.). A.B.A.


{{nhl}}
{{nhl}}