Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Prestens bolig betegnes oftest prestgård (s.d.), som inngikk som del av p.s lønn (fri bolig og avkastning av produksjonen). Andre lønnsinntekter kom fra avgifter av mensal- eller ''[[Leksikon:prestebordsgods|prestebordsgodset]]'' (s.d.), fra den tredjedel av ''[[Leksikon:tiende|tienden]]'' (s.d.) som tilkom prester, dernest offer i kirken på høytidene og ved kirkelige handlinger, ''[[Leksikon:aksidenser|aksidenser]]'' (s.d.) og prestepenger (i kjøpstedene). Dette medførte at prestelønnen varierte fra kall til kall («fete og magre kall»). | Prestens bolig betegnes oftest prestgård (s.d.), som inngikk som del av p.s lønn (fri bolig og avkastning av produksjonen). Andre lønnsinntekter kom fra avgifter av mensal- eller ''[[Leksikon:prestebordsgods|prestebordsgodset]]'' (s.d.), fra den tredjedel av ''[[Leksikon:tiende|tienden]]'' (s.d.) som tilkom prester, dernest offer i kirken på høytidene og ved kirkelige handlinger, ''[[Leksikon:aksidenser|aksidenser]]'' (s.d.) og prestepenger (i kjøpstedene). Dette medførte at prestelønnen varierte fra kall til kall («fete og magre kall»). | ||
Når presten først var ordinert og fikk prestekall, forble han som regel i et presteembete livet ut. Pensjonering var uvanlig, i stedet kunne presten selv velge eller bli pålagt å kalle og lønne en kapellan (personellkapellan), som gjerne fikk bo i prestegården. Fra 1728 måtte også slike kapellaner ha kongelig kallsbrev og avlegge ed (forordn. 9/1). I tilfeller der presten hadde forsett seg alvorlig, kunne han fradømmes geistlig verdighet for en periode eller for alltid. Han ble da uten rett til å bære ''[[Leksikon: | Når presten først var ordinert og fikk prestekall, forble han som regel i et presteembete livet ut. Pensjonering var uvanlig, i stedet kunne presten selv velge eller bli pålagt å kalle og lønne en kapellan (personellkapellan), som gjerne fikk bo i prestegården. Fra 1728 måtte også slike kapellaner ha kongelig kallsbrev og avlegge ed (forordn. 9/1). I tilfeller der presten hadde forsett seg alvorlig, kunne han fradømmes geistlig verdighet for en periode eller for alltid. Han ble da uten rett til å bære ''[[Leksikon:prestedrakt|presteklær]]'' (s.d.). {{sign|A.B.A.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||