Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Prest''', (gr. ''presbyteros'', ‘eldste’), person som forvalter sakramentene og utlegger læren. Prest innehar i teologisk forstand et eget presteembete i kraft av å være kirkelig innviet (ordinert) og utnevnt til en bestemt prestestilling (kall). | '''Prest''', (gr. ''presbyteros'', ‘eldste’), person som forvalter sakramentene og utlegger læren. Prest innehar i teologisk forstand et eget presteembete i kraft av å være kirkelig innviet (ordinert) og utnevnt til en bestemt prestestilling (kall). | ||
I middelalderen fantes enkelte minstekrav til hvem som kunne bli prest; han skulle f.eks. være uten kroppslig lyte, ikke født utenfor ekteskap og leve ugift (sølibat). Det siste krav ble i praksis ikke gjennomført i Norge. Vordende prester fikk fra 1100-tallet opplæring ved domkirkene, men noen kunne også ha studieopphold i utlandet bak seg. Presten skulle kunne lese og synge messen, ha kjennskap til latin og vel kunne lese fra skrevne prekener (homilier). Vielse av prester ble utført av biskopen i stiftets domkirke og ga grunnlag for prestetjeneste. Prestvielse (ordinasjon) var et eget ''[[Leksikon:sakrament|sakrament]]'' (s.d.) som ga prest en uutslettelig guddommelig nåde og skikkethet (''character indelebilis'') til å forvalte de øvrige sakramentene (s.d., ''[[Leksikon:konfirmasjon|konfirmasjon]]'' dog forbeholdt biskopen), utføre messen (se ''[[Leksikon: | I middelalderen fantes enkelte minstekrav til hvem som kunne bli prest; han skulle f.eks. være uten kroppslig lyte, ikke født utenfor ekteskap og leve ugift (sølibat). Det siste krav ble i praksis ikke gjennomført i Norge. Vordende prester fikk fra 1100-tallet opplæring ved domkirkene, men noen kunne også ha studieopphold i utlandet bak seg. Presten skulle kunne lese og synge messen, ha kjennskap til latin og vel kunne lese fra skrevne prekener (homilier). Vielse av prester ble utført av biskopen i stiftets domkirke og ga grunnlag for prestetjeneste. Prestvielse (ordinasjon) var et eget ''[[Leksikon:sakrament|sakrament]]'' (s.d.) som ga prest en uutslettelig guddommelig nåde og skikkethet (''character indelebilis'') til å forvalte de øvrige sakramentene (s.d., ''[[Leksikon:konfirmasjon|konfirmasjon]]'' dog forbeholdt biskopen), utføre messen (se ''[[Leksikon:gudstjeneste|gudstjeneste]]'') og frambære messeofferet (se ''[[Leksikon:nattverd|nattverd]]''), motta skriftemål og gi syndsforlatelse (absolusjon). Prest ble dermed stående som formidler mellom Gud og mennesker. Prest skulle ikke bære våpen, mens vold mot prest skulle straffes strengt. | ||
Man skjelnet mellom to hovedtyper prest, sekulær-prest og regulær-prest. Sekulær-prest tilhørte ikke noen munkeorden, og hadde gjerne sin tjeneste i et geografisk distrikt (se ''[[Leksikon:prestegjeld|prestegjeld]]'') eller i en bestemt kirke. Regulær-prest tilhørte en munkeorden og hadde gjerne sin base i et kloster, men kunne også virke i alle deler av samfunnet. Mellom disse to typene prest var det, tross forsøk på å regulere forholdene, stadig konflikter om kompetanse, status og oppdrag. Prests lønnsgrunnlag (gjerne felles betegnet som prestens beneficium) besto av bruksrett til ''[[Leksikon:prestegård|prestegård]]''en (s.d.), jorddrottrettigheter av mensalgodset (s.d.), 1/4 av tienden, jura stolae (se ''[[Leksikon:aksidenser|aksidenser]]'') og offergaver. | Man skjelnet mellom to hovedtyper prest, sekulær-prest og regulær-prest. Sekulær-prest tilhørte ikke noen munkeorden, og hadde gjerne sin tjeneste i et geografisk distrikt (se ''[[Leksikon:prestegjeld|prestegjeld]]'') eller i en bestemt kirke. Regulær-prest tilhørte en munkeorden og hadde gjerne sin base i et kloster, men kunne også virke i alle deler av samfunnet. Mellom disse to typene prest var det, tross forsøk på å regulere forholdene, stadig konflikter om kompetanse, status og oppdrag. Prests lønnsgrunnlag (gjerne felles betegnet som prestens beneficium) besto av bruksrett til ''[[Leksikon:prestegård|prestegård]]''en (s.d.), jorddrottrettigheter av mensalgodset (s.d.), 1/4 av tienden, jura stolae (se ''[[Leksikon:aksidenser|aksidenser]]'') og offergaver. | ||