Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Man skjelnet mellom to hovedtyper prest, sekulær-prest og regulær-prest. Sekulær-prest tilhørte ikke noen munkeorden, og hadde gjerne sin tjeneste i et geografisk distrikt (se ''[[Leksikon:prestegjeld|prestegjeld]]'') eller i en bestemt kirke. Regulær-prest tilhørte en munkeorden og hadde gjerne sin base i et kloster, men kunne også virke i alle deler av samfunnet. Mellom disse to typene prest var det, tross forsøk på å regulere forholdene, stadig konflikter om kompetanse, status og oppdrag. Prests lønnsgrunnlag (gjerne felles betegnet som prestens beneficium) besto av bruksrett til ''[[Leksikon:prestegård|prestegård]]''en (s.d.), jorddrottrettigheter av mensalgodset (s.d.), 1/4 av tienden, jura stolae (se ''[[Leksikon:aksidenser|aksidenser]]'') og offergaver. | Man skjelnet mellom to hovedtyper prest, sekulær-prest og regulær-prest. Sekulær-prest tilhørte ikke noen munkeorden, og hadde gjerne sin tjeneste i et geografisk distrikt (se ''[[Leksikon:prestegjeld|prestegjeld]]'') eller i en bestemt kirke. Regulær-prest tilhørte en munkeorden og hadde gjerne sin base i et kloster, men kunne også virke i alle deler av samfunnet. Mellom disse to typene prest var det, tross forsøk på å regulere forholdene, stadig konflikter om kompetanse, status og oppdrag. Prests lønnsgrunnlag (gjerne felles betegnet som prestens beneficium) besto av bruksrett til ''[[Leksikon:prestegård|prestegård]]''en (s.d.), jorddrottrettigheter av mensalgodset (s.d.), 1/4 av tienden, jura stolae (se ''[[Leksikon:aksidenser|aksidenser]]'') og offergaver. | ||
Den lutherske reformasjon avviste at ordinasjon av prester var et eget sakrament, og la vekt på at prestens viktigste oppgaver var utdeling av sakramentene (dåp og nattverd) og forkynnelse av Guds ord. Idealet ble også at presten skulle være gift og ha familie. I den lutherske tradisjon finnes to hovedlinjer i forståelsen av prestens stilling og fullmakt: Man tenker seg enten at presten gjennom ordinasjonen har en egen fullmakt fra Gud selv (høykirkelig syn) eller at prestens fullmakt er utledet av de retter og plikter alle døpte har (det allmenne prestedømme; lavkirkelig syn). Det lavkirkelige syn har støtte i de tidlige faser av den lutherske reformasjon, og ble det dominerende i løpet av 1800-tallet i forbindelse med at ''[[Leksikon: | Den lutherske reformasjon avviste at ordinasjon av prester var et eget sakrament, og la vekt på at prestens viktigste oppgaver var utdeling av sakramentene (dåp og nattverd) og forkynnelse av Guds ord. Idealet ble også at presten skulle være gift og ha familie. I den lutherske tradisjon finnes to hovedlinjer i forståelsen av prestens stilling og fullmakt: Man tenker seg enten at presten gjennom ordinasjonen har en egen fullmakt fra Gud selv (høykirkelig syn) eller at prestens fullmakt er utledet av de retter og plikter alle døpte har (det allmenne prestedømme; lavkirkelig syn). Det lavkirkelige syn har støtte i de tidlige faser av den lutherske reformasjon, og ble det dominerende i løpet av 1800-tallet i forbindelse med at ''[[Leksikon:legmannsbevegelse|legmannsbevegelsen]]'' (s.d.) fikk fotfeste i Den norske Kirke. Det høykirkelige syn dominerte i kirkerett og liturgi helt fram til 1800-tallet. Luthersk presteordinasjon ble utført av superintendenten/biskopen i stiftsbyen, mens prosten framstilte den nye presten for hans menighet (Kirkeordinansen 1539). Presten var inntil 1887 underlagt egen jurisdiksjon (se kirkelig jurisdiksjon). | ||
Ansettelse av prest skjedde iflg. reglene før 1660 ved at et utvalg av sogneallmuen (i kjøpstedene borgermester og råd) i samråd med prosten skulle velge en egnet kandidat, som skulle prøves av biskopen, stadfestes av lensmannen på kongens vegne (se kollats og kallsrett) og avlegge troskapsed til majesteten (se edsprotokoll). Til | Ansettelse av prest skjedde iflg. reglene før 1660 ved at et utvalg av sogneallmuen (i kjøpstedene borgermester og råd) i samråd med prosten skulle velge en egnet kandidat, som skulle prøves av biskopen, stadfestes av lensmannen på kongens vegne (se kollats og kallsrett) og avlegge troskapsed til majesteten (se edsprotokoll). Til | ||